Lite kunnskap om straff

OM UNDERSØKELSEN: Fra mai til september 2006 gjennomførte professor Flemming Balvig en undersøkelse av danskenes syn på straff. Undersøkelsens består av to deler: 1) en spørreskjemaundersøkelse der et representativt utvalg av befolkningen mellom 18 og 79 år ble spurt om deres holdninger til og hvordan de ville dømme i et antall nærmere beskrevne konkrete saker; 2) et større antall fokusgruppeintervjuer der grupper av mennesker i alderen 18 til 74 år ble vist videoinnspilte rettsaker og deretter oppfordret til å diskutere og dømme i disse sakene.

Undersøkelsen er gjennomført av professor Flemming Balvig ved København universitet, som sier han er svært overrasket over hvor lite kunnskap dansker flest har om hvordan den mest alminnelig kriminalitet blir straffet.

- Den er nærmest ikke-eksisterende, og det er svært bekymringsfullt. Det betyr at vi har fått en stemning i samfunnet som baserer seg på et urealistisk grunnlag, løsrevet fra virkelighetens verden, sier Flemming Balvig til Advokatsamfundets medlemsblad Advokaten.

Undervurdering av domstolene
I undersøkelsen er en stor gruppe danske statsborgere bedt om å forholde seg konkret til sju velbeskrevne saker som omfatter blant annet trafikkvold, gatevold, uaktsomt drap i trafikken og kokainsalg. Bortsett fra ett tilfelle, som ville gitt seks måneder, er dette saker som en domstol i virkelighetens verden ville ha straffet med opp til tre måneders ubetinget fengsel.

79 prosent av de spurte undervurderte her domstolenes strenghet. I samtlige saker tror under halvparten at dommen vil ende med fengsel. I en sak om gatevold tror kun 10 prosent av de spurte at den siktede vil bli idømt ubetinget fengsel. I en sak om trafikkvold er tallet 11 prosent, mens i en sak om vold i parforhold gjetter 23 prosent av de spurte på fengselsstraff. Bare i én enkelt sak om uaktsomt drap i trafikken svarer halvparten at den tiltalte faktisk vil bli dømt til fengsel.

- Når folk undervurderer domstolene, kan dette skyldes at denne typer saker nesten aldri omtales i mediene. Her leser man bare om de store, spektakulære og oppsiktsvekkende sakene om vold, voldtekt og misbruk av barn. De små sakene ser man aldri omtalt, og derfor konkluderer kanskje mange med at her straffes det ikke særlig hardt – kan hende blir de tiltalte bare sluppet fri. Dette er helt usynlige saker for befolkningen, og samtidig er de som saker flest, sier Flemming Balvig ifølge bladet Advokaten.

Sosiale og politiske faktorer
Undersøkelsen viser også at det ikke har betydning for de spurtes syn på straff om de selv har vært utsatt for ulike former for kriminalitet eller ikke.

- Ofrenes generelle rettsfølelse er ikke annerledes enn ikke-ofrenes. Det som utgjør en forskjell er sosial status, alder, kjønn mv., altså ens generelle sosiale posisjon i samfunnet, samt politisk overbevisning, skriver Flemming Balvig i rapporten "Danskernes syn på straf".

Han mener at ønsket om strengere straff på den måten er mer utbredt blant:

• kvinner enn menn
• yngre enn eldre
• kort utdannede enn langt utdannede
• arbeidsløse enn ikke-arbeidsløse
• mellom- og lavtlønnede enn høytlønnede
• de mindre urbaniserte områder enn i de mest urbaniserte
• politisk høyreorienterte enn politisk venstreorienterte

Les mer om undersøkelsen i bladet Advokaten:

• Befolkningen ved for lidt om straff. Artikkel i Advokaten nr 10, 2006

Les rapporten i sin helhet:

• Balvig, Flemming (2006). Danskernes syn på straf. København: Advokatsamfundet