Kritisk til maktoverføring

Innen sommeren 2008 legger regjeringen frem en ny stortingsmelding om kriminalomsorgen. For å utrede sentrale kriminalpolitiske områder satte Justis- og politidepartementet i mars ned åtte arbeidsgrupper som skulle gi faglige anbefalinger til meldingsarbeidet.

Ett av forslagene som er lagt frem, er å opprette lokale rettsentre der kriminalomsorgen, politi, domstol, konfliktråd, NAV og andre kommunale etater er representert. En annen anbefaling er å øke bruken av straffegjennomføring i frihet og i samfunnet. Det legges her opp til at domstolen skal fastsette lengden på straffegjennomføringsperioden, der maksimum én tredjedel av straffen skal sones i fengsel, mens kriminalomsorgen skal vurdere og avgjøre når en person har sonet ferdig. Kriminalomsorgen skal få myndighet til å avslutte domfeltes aktivitetsplikt under soning hvis man mener at rehabiliteringens mål er nådd. Alle dommer skal i henhold til dette inneholde en del med soning i samfunnet, og straffegjennomføringsopplegget skal være mer individuelt tilpasset enn hva tilfellet er i dag.

Under Justisdepartementets konferanse om etikk og straff uttrykte regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs skepsis til disse to anbefalingene. - Intensjonene er gode, og jeg deler en del av bakgrunnstenkningen, men samlet sett synes jeg det er et snev av naivitet over forslagene, sa han. Hans kritikk knyttet seg til både etableringen av rettssentre, muligheter for rehabilitering, maktfordelingen og endringer i straffesystemet: - Jeg synes man gjennomgående overbetoner hva som er mulig å oppnå gjennom soningen. Ressursbruken i alle sakene er for stor i forhold til hva som er mulig å få til, og det foreslås for store forvaltningssystemer. Alle etater er jo interessert i at andre institusjoner skal komme inn i sin etat. Det kjempeopplegget som det her foreslås – der ti-tolv institusjoner periodevis skal sitte sammen på ett sted – er utenkelig å få til, sa han.

Han mente videre at en overbetoning av rehabilitering og soning utenfor fengsel i praksis kan vise seg å være vanskelig å forene med samfunnsbeskyttelse og allmennprevensjon. Han påpekte også at man i forslagene overfører for mye makt fra domstol til kriminalomsorgen. Både soningen og lengden av soningen overlates i realiteten til kriminalomsorgen, sa regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs: - Hvis man har en stor tro på muligheten til å foreta individuelle og vanskelige prediksjoner av denne karakter, har dette en del for seg. Men grunnen til at vi har stor tro på domstolene er jo at saksbehandlingsreglene er kontradiktoriske, at det er uavhengighet og at det sikrer riktig faktum og gode avveininger. Overlater man det til enkeltpersoner som på egenhånd skal treffe disse grunnleggende avgjørelsene, mister man en del av det vi liker med domstolene, mente han. Han sa seg imidlertid enig i at domstolene bør gis en utvidet adgang til å kombinere frihetsstraff og samfunnsstraff.

Han fikk her støtte av Ellinor Houm, direktør i Kriminalomsorgen region øst. Også hun mener at domfelte med korte dommer i større grad skal få samfunnsstraff. Hun hadde imidlertid store innvendinger mot å la kriminalomsorgen vurdere og avgjøre når en person har sonet ferdig straffen: - Hvis dette betyr at straffen skal være individualisert ut fra domfeltes behov for helbredelse, i stedet for at straffen skal utmåles ut fra kriminalitetens grovhet, blir jeg bekymret. Dit er ikke jeg kommet ennå i behandlingsoptimismen. Kriminalomsorgen skal etter min mening ikke være en behandlingsetat som vurderer om klienten er ferdigbehandlet, før vi slipper han eller henne ut, selv om hovedmålet er å hindre og minske tilbakefall, sa hun.

Hun mente også at rapportene fra arbeidsgruppene i for stor grad er preget av en nedvurdering av hva som skjer i fengslene. For selv om hun ønsker at flere får soning utenfor fengsel, advarte hun samtidig mot å bruke alle ressurser på straffegjennomføring i samfunnet. Ikke glem fengslene, sa hun: - Det gjøres mye godt endringsarbeid i fengselet. Det er ikke alle som egner seg til kun å sone utenfor fengsel. Det kan faktisk være livreddende at vi driver avrusning, gir sårbehandling, tvinger innsatte til et regelmessig liv, gir arbeidserfaring og tilbyr utdanning. Etter å ha jobbet med kriminalomsorgen i mange år, ser jeg at fengsel ikke bare har negative følger for den domfelte. Det kan faktisk være den beste løsning, også for de aller yngste. Det har både vi i kriminalomsorgen og barnevernet sett, sa regiondirektør Ellinor Houm under årets Ethos-konferanse.