Kriminalomsorgens prinsipper
Kriminalomsorgen er samfunnets straffegjennomføringsapparat. Straffen skal gjennomføres på en måte som sikrer samfunnet og gir domfelte best mulige forutsetninger for en kriminalitetsfri tilværelse. Arbeidet i kriminalomsorgen skal være preget av rettssikkerhet og høy faglig standard.
Skriv ut artikkel-
Kriminalomsorgen er en del av samfunnets maktapparat. Offentligheten skal sikres innsyn og informasjon
For å sikre samfunnets kontroll med at gjeldende regler og normer for behandlingen av innsatte/domfelte blir overholdt, er det opprettet egne kontrollorgan - tilsynsråd - i hver region. Utadrettet virksomhet og informasjon til allmennheten om hva som foregår i fengslene og friomsorgen skal vise de muligheter, begrensninger og ulike hensyn som preger virksomheten. -
Domfelte skal sikres de rettigheter alle borgere har etter lovgivningen
Lovgivningen fastsetter hvilke rettigheter landets borgere har. Dette gjelder blant annet i forhold til helse- og sosialsektoren, arbeidsmarkedsetaten, trygdeverket og skolevesenet. Kriminalomsorgen skal ikke utvikle egne tiltak eller framskaffe ressurser der slike etter lovgivningen er tillagt andre hjelpe- og serviceetater. -
Domfelte skal ikke pålegges andre begrensninger eller fullbyrde under strengere forhold enn det som følger av sanksjonene
Det er frihetsberøvelsen som er det straffende element i fengselsstraffen. Det skal bare tas i bruk disiplinære tiltak når de er nødvendige for å sikre ro og orden, beskytte domfelte eller andre, markere grensene for akseptabel opptreden eller forebygge ny kriminalitet. For friomsorgen er det begrensningen av friheten som følger av vilkår fastsatt i domsslutningen eller ved prøveløslatelsen som utgjør straffen. Vilkårene skal kontrolleres, og brudd skal rapporteres og følges opp raskt og konsekvent. -
Domfelte skal sikres en tilfredsstillende fullbyrdingsstandard
Tap og belastninger som ikke er nødvendige følger av fullbyrdingen skal forebygges og begrenses. Tilgang til arbeid, utdanning, fritidsaktiviteter og fysisk fostring er viktige bidrag for å legge grunnlaget for en kriminalitetsfri tilværelse. En god fullbyrdingsstandard kan således bidra til å dempe risikoen for nye straffbare handlinger. -
Kriminalomsorgen skal stimulere domfeltes vilje til å ta ansvar for sitt eget liv
Det er et grunnleggende prinsipp at domfelte er ansvarlig for sine handlinger og har et potensial til å leve som lovlydig borger. Kriminalomsorgen skal legge forholdene til rette for at domfelte kan utvikle sin evne til å ta ansvar. De tilsatte skal veilede og motivere den straffedømte og tilstrebe et miljø som stimulerer til læring av nye ferdigheter som trengs for å kunne innordne seg samfunnets spilleregler. -
Dagliglivet i fengslene skal preges av aktivt samvirke
Påvirkning og utvikling forutsetter medmenneskelig kontakt. Ved at tjenestemenn og domfelte omgås under de daglige gjøremål gis det muligheter for påvirkning og læring og for støtte og bistand når vanskeligheter oppstår. For mange domfelte er det nødvendig for den senere tilpasning å kunne se at vanlige problemer kan løses på vanlig måte av vanlige mennesker. I tillegg kommer at fellesskap øker sikkerheten og demper risikoen for ureglementert oppførsel, uro og negativ innflytelse. -
De tilsatte er kriminalomsorgens viktigste ressurs
Kriminalomsorgen skal ha et arbeidsmiljø som gir de tilsatte vern mot fysiske og psykiske skadevirkninger og sikrer en trygg arbeidsplass og en meningsfull arbeidssituasjon. En tilfredsstillende personalstruktur kan innebære forskjellig bemanning avhengig av enhetstype, arbeidsoppgaver, arbeidsmengde og enhetens størrelse og egenart.
