Kriminalomsorgens årsmelding for 2006
|
Vi har over en lang periode følt presset av dommer vi ikke har hatt kapasitet til å iverksette innen rimelig tid. Det er ingen god situasjon, verken for de domfelte eller for kriminalomsorgen. I 2006 snudde det: det ble tatt et krafttak for å skaffe oss de virkemidlene som skal til, og soningskøen begynte sakte men sikkert å gå nedover. Vi er glad for at det har vært politisk vilje til å satse på oss, og vi er sikre på at vi skal greie å innfri forventningene.
Krafttak kan ta på kreftene, men er likevel lettere å bære når gode løsninger er innen rekkevidde. Kapasitetsutnyttelsen i fengslene har neppe vært så høy noen gang tidligere, og det er klart at det har påvirket fengselet som arbeidsplass. Da er det godt å ha fått løfte fra politikerne om at kravet til belegg skal ned på et normalnivå så snart køen er borte.
Da ekstra ressurser ble gitt i 2006, fikk også friomsorgen sin del, som rett var. Bruken av samfunnsstraff er en suksesshistorie i den grad at køen var i ferd med å bite seg fast også her. Ikke bare hadde antall samfunnsstraffer gått opp, men det gjennomsnittlige antall timer pr. dom hadde økt mye, slik at friomsorgens kapasitet var i ferd med å sprenges. Også her har utviklingen snudd i riktig retning. Det er nødvendig både for de domfelte og for at friomsorgens andre oppgaver ikke skal bli skadelidende: både personundersøkelsene og oppfølging av prøveløslatte er viktige deler av kriminalomsorgens samlede virksomhet med tanke på å forebygge ny kriminalitet.
Kapasitetsproblemene har fått mye oppmerksomhet, men det betyr ikke at innholdet i soningen er glemt. Vi satser på de tiltakene vi har god erfaring med, og vi forsøker å gå nye veier. Årets nyskapning er spennende: Narkotikaprogram med domstolskontroll er etablert som forsøksordning i Bergen og Oslo. Det er slett ikke det eneste eksemplet på utviklingsarbeid i kriminalomsorgen men; ingen (andre) nevnt, ingen glemt.
Kriminalomsorgen er en del av samfunnets maktapparat. Vi har ansvar for mennesker som ved sine handlinger kan ha skapt mye sorg og sinne omkring seg og ofte har et konfliktfylt forhold til omgivelsene. Det er da ingen selvfølge når hverdagen i et fengsel ikke preges av konflikter, men tvert i mot av en god tone mellom innsatte og ansatte. Respekt for andre mennesker er en grunnleggende verdi i vår kriminalomsorg. Våre ansatte skal ha anerkjennelse for det gode miljøet de skaper, selv om de ytre forutsetningene ikke alltid er de beste.
Kriminalsaker og straffedømte får mye medieoppmerksomhet, og fremkaller mange følelser hos publikum. Jeg merker meg med glede at vi når frem i mediene også med informasjon som er til å bli klok av, og hvor nyansene har fått sin plass. Forbrytelse og straff handler om vanskelige og sammensatte problemer, hvor enkle løsninger sjelden hjelper. Og det er jo det som er målet: straff som virker, til beste for både domfelte og for samfunnet.
Oslo, juni 2007
KRISTIN BØLGEN BRONEBAKK
ekspedisjonssjef
