Mobil Versjon

Kriminalomsorgen lemper gradvis på korona-tiltakene

- Kriminalomsorgen har måtte foreta vanskelige valg og prioriteringer under den pågående pandemien. Våre vurderinger ble gjort – og fortsetter å gjøres – for å verne og beskytte innsattes liv og helse, sier Lise Sannerud, direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI). 

Lise Sannerud, direktør i KDI_250x327

Foto:Christian Wangberg /Studio Wangberg

Når korona-situasjonene nå er mer under kontroll, arbeider kriminalomsorgen i likhet med resten av samfunnet løpende med å se på muligheter for å løsne opp på tiltakene som er innført. 

Innsatte i fengsler er særlig utsatte for smitte. Mange har generelt dårligere helse enn befolkningen ellers og risikoen for et alvorlig sykdomsforløp ved koronasmitte er høy. De er derfor helt avhengig av at myndighetene tar nødvendige grep for å beskytte dem mot smitte. Dette er en oppgave kriminalomsorgen tar på største alvor. 

- Pr. i dag har vi nesten ikke smitte i kriminalomsorgen. 17 av 19 av de domfelte og ansatte som har fått påvist smitte friskmeldte. Dette tyder på at både innsatte og ansatte har gjort en formidabel innsats i å overholde smitterådene, sier Sannerud.  

Lempinger

Det er i lys av utviklingen ellers i samfunnet utarbeidet nye regler for innkalling til straffegjennomføring og innsettelse i fengsel, permisjoner, frigang og fremstillinger. KDI vurderer situasjon slik at det kan lempes på enkelte av tiltakene fra og med 18.mai. 

- Vi har stor forståelse for at tiltakene vi har innført er inngripende ovenfor innsatte, men av hensyn til de mange innsatte som er i risikogruppen er det viktig at vi gjør en gradvis og  kontrollert lemping av tiltakene, sier Sannerud.

Om muligheten for besøk

Fra 20. mai ble det det under visse forutsetninger igjen tillatt for innsatte å motta besøk.
 
Dagens smittesituasjon og -risiko tilsier likevel at det ikke mulig å tilrettelegge for en ordinær besøksordning fullt ut i overensstemmelse med straffegjennomføringsloven § 31. Kriminalomsorgen ønsker imidlertid å tilrettelegge for gjennomføring av ordinære besøk i overensstemmelse med gjeldende lov, forskrift og retningslinjer med mindre:
  • gjennomføringen av besøk representerer en særskilt smitte- eller helsefare
  • sykefravær i fengselet gjør det uforholdsmessig krevende å gjennomføre besøke

- Lemping av besøksrestriksjonene vil resultere i kapasitetsmessige utfordringer. Utfordringsbildet vil variere fra enhet til enhet. Å åpne for besøk forutsetter at det enkelte fengsel har bemanning som kan påse at gjennomføringen av besøk skjer på en forsvarlig måte, sier Lise Sannerud. . 

Besøk ble stanset fra og med 13. mars, men kriminalomsorgen gikk til innkjøp av over 800 ipader som ble fordelt til enheter over hele landet for å kunne gjennomføre digitale besøk. Det kompenserende tiltaket har blitt godt mottatt og pr. 8. mai er det gjennomført 10 559 samtaler (totalt antall minutter: 354442, minutter i snitt per samtale: 33.57).
Teksten i dette avsnittet ble endret 20. mai.

Straffegjennomføring i samfunn

Kriminalomsorgen reduserte også det meste av aktiviteten innenfor straffegjennomføring ved friomsorgskontorene - som for eksempel samfunnsstraff og program mot ruspåvirket
kjøring -  av smittevernhensyn. Av alle de ulike straffegjennomføringsformene har det kun vært økning i bruk av fotlenke, altså soning i hjemmet med elektronisk kontroll.

-  Antall domfelte som soner hjemme er nå historisk høy, og har vært en tilsiktet prioritering fordi denne soningsformen har lavest smitterisiko, sier Sannerud.

Fra og med 18. mai ble det innført lempinger på korona-tiltakene under straffegjennomføring i samfunnet. 

Teksten i dette avsnittet ble endret 20. mai

Nærmere om tiltakene som ble innført i mars

Institusjoner med mange beboere er særlig utsatt for spredning av smitte ved en pandemi, særlig der beboerne deler fellesarealer. Noen av fengslene mangler dusj og toalett på cellene, og da WHO erklærte utbruddet som en pandemi, var mange innsatte plassert på flermannsrom. I tillegg var det på dette tidspunktet svært høyt belegg i mange av fengslene, noe som også utgjør en særlig smitterisiko. 

I denne situasjonen var det nødvendig å fatte en rekke beslutninger for å redusere smitterisikoen i fengslene og beskytte særlige sårbare innsatte. Kriminalomsorgen besluttet derfor tiltak som fremskutt løslatelse, stans av innkalling til soning, straffavbrudd og overføring til hjemmesoning med fotlenke der loven åpnet for det. På denne måten ble belegget redusert noe og ordningen med flermannsrom avviklet, i tråd med internasjonale anbefalinger og tilrådning fra våre helsemyndigheter. 

I tillegg ble besøk, permisjoner, frigang og fremstillinger stanset for å redusere risikoen for å få smitte inn i fengslene. Men kriminalomsorgen innførte samtidig en rekke kompenserende tiltak som eksempelvis økt ringetid, mulighet for videobesøk, økt aktivisering m.m. 

Samfunnskritisk funksjon

Kriminalomsorgen kan ikke som skoler og barnehager finne alternative måter å drive på. Kriminalomsorgen innehar en samfunnskritisk funksjon og må opprettholde driften også under en krise.

Så selv om kriminalomsorgen stanset innkalling til soning i mange saker, har vi i hele perioden mottatt innsatte i varetekt og innsatte som skal gjennomføre lange fengselsstraffer i fengsler med høy sikkerhet.

-. For å redusere risikoen for medbrakt smitte, besluttet kriminalomsorgen i slutten av mars at alle nyinnsatte i fengsel skulle i 14 dagers karantene. Det vil si at de nyinnsatte som utgangspunkt ikke får kontakt med andre innsatte i denne perioden. Men de har selvfølgelig kontakt med og oppfølging av ansatte og får mulighet til opphold i friluft. Fengslene har også anledning til å gjøre individuelle vurderinger rundt hvorvidt den innsatte kan få ha noe kontakt med andre innsatte, sier Sannerud. 

Sannerud er klar over at dette tiltaket får store konsekvenser for den det gjelder. 
  
- Å sette nyinnsatte i 14 dagers karantene var en inngripende beslutning og ikke noe vi tok lett på. Vi fastholder likevel at det var en nødvendig beslutning av smittevernhensyn. Men nå justerer vi det til at nyinnsatte ikke skal være sammen med andre innsatte før helseavdelingen har kartlagt, eventuelt fått testet, vedkommende, sier KDI-direktøren.

Vanskelige valg og prioriteringer

- Kriminalomsorgen har måttet foreta vanskelige valg og prioriteringer under den pågående pandemien. Det har vært og er en krevende balansegang å ivareta både enkeltindivider som potensielt kan representere en smitterisiko og den øvrige innsattbefolkningen som kan være særlig utsatt for smitte. Det er viktig for oss å presisere at lemping av våre tiltak vil skje gradvis fordi det er så viktig for oss å unngå smitte inn i våre enheter. Og så vil det på sikt være slik at alle tiltakene vil kunne innføres igjen dersom det oppstår smitte i en enhet. I tillegg vil det være kontinuerlig vurdering av om tiltakene skal endres dersom smittesituasjonen i samfunnet endres både lokalt og nasjonalt, sier KDI-direktør Lise Sannerud.

Ny vurdering

Kriminalomsorgen gjør fortløpende vurderinger og vil komme med nye retningslinjer i månedsskiftet mai/juni. Avhengig av den generelle smittesituasjonen i samfunnet for øvrig og eventuelle effekter av lempingen i kriminalomsorgen, vil det da vurderes om det kommer ytterligere lempinger i tiltakene.