Kontaktbetjenten - en grunnpilar i rehabiliteringsarbeidet
- Uten kontaktbetjentene vil vi ikke lykkes i det overordnede målet om å få ned kriminaliteten. Det fastslo politisk rådgiver Astri Aas-Hansen på et seminar om kontaktbetjentordningen. Sammen med ledere, fengselsbetjenter, sosialarbeidere og tillitsvalgte delte og hørte hun denne uka erfaringer, forventninger og utfordringer knyttet til et arbeid som er selve ryggraden i fengslenes innsats for endring og reintegrering av innsatte.
Da kontaktbetjentordningen ble innført på begynnelsen av nittitallet, var hensikten å bedre soningsforholdene og den samlede innsatsen overfor innsatte. Kontaktbetjent ble her betegnelsen på en tjenestemann med et særlig ansvar for å følge opp den enkelte innsatte under varetektsopphold og straffegjennomføring. På den måten ønsket kriminalomsorgen å oppnå en stabil kontakt i fengslet og bedre muligheten til å forberede løslatelsen.
Denne intensjonen fremhevet da også politisk rådgiver Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet da hun tirsdag åpnet et seminar om kontaktbetjentordningen:
- Kontaktbetjentene er grunnpilaren i rehabiliteringsarbeidet, og forventningene er store. Vi trenger kontaktbetjenter som er gode støtter og samtalepartnere for innsatte. Og vi trenger kontaktbetjenter som kan være en hjelp for innsatte til å komme ut til et verdig liv i samfunnet, med fravær av kriminalitet. Uten kontaktbetjentene vil vi ikke lykkes i det overordnede målet om å få ned kriminaliteten, sa hun.
Det daglige samspillet
Det er en viktig forutsetning for god straffegjennomføring at dagliglivet i fengslene fungerer tilfredsstillende og bygger opp under motivasjons- og læringsprosesser. Og det viktigste bidraget for å nå denne målsettingen skjer i det daglige samspillet mellom innsatte og tilsatte. Sammen med framtidsplanlegging og programvirksomhet er kontaktbetjentordningen her et viktig virkemiddel for en mer målrettet og systematisk gjennomføring av fengselsoppholdet.
Men innføringen av kontaktbetjentordningen har ikke bare vært enkel, fortalte ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk, som omtalte endringen av betjentrollen som én av de mest radikale forandringene som er gjort i norsk kriminalomsorg den senere tid.
- Her var man tilsatt for å arbeide med sikkerhet, og så skulle man også være sosialarbeider. Jeg vet det er et spørsmål om å få tid til alt, men det er ikke noen motsetning mellom den utvidede betjentrollen og det å arbeide med sikkerhet. Utviklingsprosjektet SIK - Sikkerhet i kriminalomsorgen - kjennetegnes jo nettopp av erkjennelsen av det dynamiske sikkerhetsaspektet, med omfattende kontakt mellom innsatt og tilsatt. Kontaktbetjentrollen, med de verktøy og virkemidler som ligger til denne rollen, er en integrert del av sikkerhetsarbeidet, understreket hun.
Ryggraden i endringsarbeidet
Seksti representanter fra kriminalomsorgen var denne uka møtt frem for å diskutere kontaktbetjentarbeidet, som fremstår som selve ryggraden i kriminalomsorgens innsats for endring og reintegrering av innsatte: Hvilke erfaringer har man gjort i de årene kontaktbetjenten har vært i funksjon - som innsatt, som betjent eller som leder? Hvilke muligheter og begrensninger ser man i ordningen? Hva fungerer bra? Og ikke minst: Hva kan gjøres bedre?
Ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk var tydelig på at det ennå gjenstår en del før ordningen fungerer helt i henhold til intensjonene, og hun trakk frem en rekke konkrete initiativ som er ment å styrke dagens kontaktbetjentarbeid:
Det er kriminalomsorgsregionene som er ansvarlig for at kontaktbetjentordningen blir fulgt opp i fengslene. Disse skal sørge for at de faglige verktøyene blir prioritert og igangsatt, og det er deres ansvar å følge opp fengselsledelsen og få dem til å prioritere kontaktbetjentarbeidet. Både regionene og fengselslederne har på den måten en nøkkelrolle, understreket Kristin Bølgen Bronebakk.
For som inspektør Mona Larsen ved Trondheim fengsel sa i ett av innleggende på seminaret:
- Som leder skal jeg fremstå som spydspiss og god rollemodell. Kontaktbetjentarbeidet er den viktigste rollen til betjentene.
Relaterte sider:
|
Denne intensjonen fremhevet da også politisk rådgiver Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet da hun tirsdag åpnet et seminar om kontaktbetjentordningen:
- Kontaktbetjentene er grunnpilaren i rehabiliteringsarbeidet, og forventningene er store. Vi trenger kontaktbetjenter som er gode støtter og samtalepartnere for innsatte. Og vi trenger kontaktbetjenter som kan være en hjelp for innsatte til å komme ut til et verdig liv i samfunnet, med fravær av kriminalitet. Uten kontaktbetjentene vil vi ikke lykkes i det overordnede målet om å få ned kriminaliteten, sa hun.
Det daglige samspillet
Det er en viktig forutsetning for god straffegjennomføring at dagliglivet i fengslene fungerer tilfredsstillende og bygger opp under motivasjons- og læringsprosesser. Og det viktigste bidraget for å nå denne målsettingen skjer i det daglige samspillet mellom innsatte og tilsatte. Sammen med framtidsplanlegging og programvirksomhet er kontaktbetjentordningen her et viktig virkemiddel for en mer målrettet og systematisk gjennomføring av fengselsoppholdet.
Men innføringen av kontaktbetjentordningen har ikke bare vært enkel, fortalte ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk, som omtalte endringen av betjentrollen som én av de mest radikale forandringene som er gjort i norsk kriminalomsorg den senere tid.
- Her var man tilsatt for å arbeide med sikkerhet, og så skulle man også være sosialarbeider. Jeg vet det er et spørsmål om å få tid til alt, men det er ikke noen motsetning mellom den utvidede betjentrollen og det å arbeide med sikkerhet. Utviklingsprosjektet SIK - Sikkerhet i kriminalomsorgen - kjennetegnes jo nettopp av erkjennelsen av det dynamiske sikkerhetsaspektet, med omfattende kontakt mellom innsatt og tilsatt. Kontaktbetjentrollen, med de verktøy og virkemidler som ligger til denne rollen, er en integrert del av sikkerhetsarbeidet, understreket hun.
Ryggraden i endringsarbeidet
Seksti representanter fra kriminalomsorgen var denne uka møtt frem for å diskutere kontaktbetjentarbeidet, som fremstår som selve ryggraden i kriminalomsorgens innsats for endring og reintegrering av innsatte: Hvilke erfaringer har man gjort i de årene kontaktbetjenten har vært i funksjon - som innsatt, som betjent eller som leder? Hvilke muligheter og begrensninger ser man i ordningen? Hva fungerer bra? Og ikke minst: Hva kan gjøres bedre?
Ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk var tydelig på at det ennå gjenstår en del før ordningen fungerer helt i henhold til intensjonene, og hun trakk frem en rekke konkrete initiativ som er ment å styrke dagens kontaktbetjentarbeid:
- Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen sagt at de ønsker å innføre en tilbakeføringsgaranti. Målet her er at alle innsatte ved løslatelse skal ha et apparat rundt seg, et tilbud som vil gi dem noe fast å komme ut til etter endt straffegjennomføring: en jobb, en utdanning, en bolig. - Hvis dette målet skal nås, er det en forutsetning at vi lykkes med samordningen mellom etater og forvaltningsnivåer. Her har kontaktbetjenten en helt sentral rolle, sa hun.
- Veiledning er en forutsetning for et velfungerende kontaktbetjentarbeid. Fra 2007 vil Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) legge om rapporteringsrutinene for regionene og fengslene. Veiledning skal gjøres til et absolutt krav, slik at det bare kan rapporteres inn at innsatte har kontaktbetjent hvis betjenten får veiledning. Dette anses som et viktig verktøy for å sikre kvaliteten på kontaktbetjentarbeidet.
- KSF vil også gjennomgå den såkalte etatsstyringsdialogen for å se på hvilke prosesser kriminalomsorgen har for å sikre at straffegjennomføringspolitikken gjennomføres også med tanke på kvalitet. Samtidig vil man se på budsjettfordelingen for å skape rom for kontaktbetjentarbeidet. - Målet må være ikke bare å fordele ressursene så rettferdig som mulig mellom regionene, men å bruke pengene der de gir mest og best kriminalomsorgen, sa ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk.
Det er kriminalomsorgsregionene som er ansvarlig for at kontaktbetjentordningen blir fulgt opp i fengslene. Disse skal sørge for at de faglige verktøyene blir prioritert og igangsatt, og det er deres ansvar å følge opp fengselsledelsen og få dem til å prioritere kontaktbetjentarbeidet. Både regionene og fengselslederne har på den måten en nøkkelrolle, understreket Kristin Bølgen Bronebakk.
For som inspektør Mona Larsen ved Trondheim fengsel sa i ett av innleggende på seminaret:
- Som leder skal jeg fremstå som spydspiss og god rollemodell. Kontaktbetjentarbeidet er den viktigste rollen til betjentene.
Relaterte sider:
