Justisminister Knut Storberget: Kriminalomsorg er jobb nummer én
- Hvis det er én sektor som behøver økt politisk oppmerksomhet og mer ressurser, er det kriminalomsorgen. Dette er én av mine hovedutfordringer som statsråd, sa justisminister Knut Storberget da han forrige fredag deltok på Kriminalpolitisk konferanse på Sundvolden.
Knappe fire dager var gått siden Knut Storberget inntok statsrådskontoret i Justisdepartementet. Fire dager der den tidligere justispolitiske talsmannen for Arbeiderpartiet hadde møtt et vell av lykkeønskninger, og der den tradisjonsrike Sundvolden-konferansen var det første offisielle møtet med justissektoren i ny rolle.
- Det kommer blomster, det kommer hilsener, og folk sier de har forventninger. Jeg svarer tilbake: Det gjør meg skjelven. Samtidig er jeg veldig glad for at jeg går til en jobb der folk faktisk har store forventinger. Enhver som blir norsk justisminister skal oppleve at fallhøyden er stor, understreket han.
Høye ambisjoner
Og det var da også med store forhåpninger de nærmere 200 konferansedeltakerne møtte den nye statsråden. Styrking av kriminalomsorgen er den største utfordringen i straffesystemet, skriver Regjeringen i sin felles politiske plattform. Mangel på tilstrekkelig varetekts- og soningskapasitet og knappe ressurser til innhold i soningen, forsterker problemet med gjengangerkriminelle, sier den videre. Soningskøene svekker straffens forbyggende virkning, og tilliten til straffesystemet og kriminalpolitikken svekkes når ny kriminalitet begås av straffedømte eller tiltalte som venter på dom og soning. Vi vil ha en kriminalomsorg som kan ta seg av de til en hver tid straffedømte, heter det i erklæringen, som den nye justisministeren tok seg god tid til å presentere på Sundvolden. Og budskapet hans var klart:
- Vi har ambisjoner på det feltet hvor dere jobber!
- Kriminalpolitikken handler nå først og fremst om å sette dagsorden og rette søkelyset mot det som faktisk teller. Vi kan ikke ha en situasjon med så mange i kø. Vi kan ikke ha en situasjon der såpass mange mennesker kommer igjen og igjen. Og vi kan ikke ha en situasjon der vi satser på alternative straffereaksjoner, men samtidig er i ferd med å bygge opp ny kø i forhold til friomsorgen. Dette kan vi ikke leve med, sa justisminister Knut Storberget.
God kriminalomsorg er god kriminalitetsbekjempelse
Jobb nummer én for meg som ny statsråd er derfor å gi kriminalomsorgen et ressurs- og innholdsmessig løft, understreket han, en satsning der helhetstenkning innenfor justissektoren og fokus på alternative straffereaksjoner fremstår som sentrale og nødvendige elementer:
- Det å satse på alternative virkemidler, og det å øke ressursene til kriminalomsorgen, er god kriminalitetsbekjempelse. Vi er nødt til å snu en kriminalitetsdebatt som har innbilt seg at det å plassere folk i fengsel på tradisjonelt vis, nærmest uten kontaktbetjent eller opplæringstilbud, er det eneste saliggjørende for å bekjempe kriminalitet. Vi skal reagere tøft der det er tøffe lovbrudd, men samtidig være så nyanserte at vi faktisk også kan handle annerledes. Tenk om vi kunne forklare dem som ikke er her, det store samfunn, at hvis vi satser på kriminalomsorgen, er det en prioritering som i høy grad vil komme andre deler av samfunnet til gode, sa Storberget.
Stortingsmelding om ungdom og straff
Ungdom og straff var tema for denne trettende kriminalpolitiske konferansen på Sundvolden, og justisministeren var klar i sin tilbakemelding til konferansedeltakerne:
- Før jul ønsker jeg å gå til Stortinget med en melding som handler om hvordan vi skal få barn ut av norske fengsler. Det blir antagelig ett av de første politiske dokumentene som kommer fra meg som statsråd, og det er jeg stolt av. Jeg mener det er helt åpenbart at dette samfunnet må kunne ha lov til å tenke annerledes når det gjelder hvordan vi behandler barn, særlig i deres møte med strafferettspleien, sa Storberget som på spørsmål fra salen også skisserte andre deler av sine kriminalomsorgsvisjoner:
|
- Det kommer blomster, det kommer hilsener, og folk sier de har forventninger. Jeg svarer tilbake: Det gjør meg skjelven. Samtidig er jeg veldig glad for at jeg går til en jobb der folk faktisk har store forventinger. Enhver som blir norsk justisminister skal oppleve at fallhøyden er stor, understreket han.
Høye ambisjoner
Og det var da også med store forhåpninger de nærmere 200 konferansedeltakerne møtte den nye statsråden. Styrking av kriminalomsorgen er den største utfordringen i straffesystemet, skriver Regjeringen i sin felles politiske plattform. Mangel på tilstrekkelig varetekts- og soningskapasitet og knappe ressurser til innhold i soningen, forsterker problemet med gjengangerkriminelle, sier den videre. Soningskøene svekker straffens forbyggende virkning, og tilliten til straffesystemet og kriminalpolitikken svekkes når ny kriminalitet begås av straffedømte eller tiltalte som venter på dom og soning. Vi vil ha en kriminalomsorg som kan ta seg av de til en hver tid straffedømte, heter det i erklæringen, som den nye justisministeren tok seg god tid til å presentere på Sundvolden. Og budskapet hans var klart:
- Vi har ambisjoner på det feltet hvor dere jobber!
- Kriminalpolitikken handler nå først og fremst om å sette dagsorden og rette søkelyset mot det som faktisk teller. Vi kan ikke ha en situasjon med så mange i kø. Vi kan ikke ha en situasjon der såpass mange mennesker kommer igjen og igjen. Og vi kan ikke ha en situasjon der vi satser på alternative straffereaksjoner, men samtidig er i ferd med å bygge opp ny kø i forhold til friomsorgen. Dette kan vi ikke leve med, sa justisminister Knut Storberget.
God kriminalomsorg er god kriminalitetsbekjempelse
Jobb nummer én for meg som ny statsråd er derfor å gi kriminalomsorgen et ressurs- og innholdsmessig løft, understreket han, en satsning der helhetstenkning innenfor justissektoren og fokus på alternative straffereaksjoner fremstår som sentrale og nødvendige elementer:
- Det å satse på alternative virkemidler, og det å øke ressursene til kriminalomsorgen, er god kriminalitetsbekjempelse. Vi er nødt til å snu en kriminalitetsdebatt som har innbilt seg at det å plassere folk i fengsel på tradisjonelt vis, nærmest uten kontaktbetjent eller opplæringstilbud, er det eneste saliggjørende for å bekjempe kriminalitet. Vi skal reagere tøft der det er tøffe lovbrudd, men samtidig være så nyanserte at vi faktisk også kan handle annerledes. Tenk om vi kunne forklare dem som ikke er her, det store samfunn, at hvis vi satser på kriminalomsorgen, er det en prioritering som i høy grad vil komme andre deler av samfunnet til gode, sa Storberget.
Stortingsmelding om ungdom og straff
Ungdom og straff var tema for denne trettende kriminalpolitiske konferansen på Sundvolden, og justisministeren var klar i sin tilbakemelding til konferansedeltakerne:
- Før jul ønsker jeg å gå til Stortinget med en melding som handler om hvordan vi skal få barn ut av norske fengsler. Det blir antagelig ett av de første politiske dokumentene som kommer fra meg som statsråd, og det er jeg stolt av. Jeg mener det er helt åpenbart at dette samfunnet må kunne ha lov til å tenke annerledes når det gjelder hvordan vi behandler barn, særlig i deres møte med strafferettspleien, sa Storberget som på spørsmål fra salen også skisserte andre deler av sine kriminalomsorgsvisjoner:
- Om fengslene: - Jeg håper at jeg, som forgjengeren min, i løpet av kort tid kan få besøkt de fleste fengsler i Norge. Jeg håper vi kan få en fin runde i forhold i dette, og at vi gjennom disse samtalene får innspill slik at Justisdepartementet kan bli enda bedre til å iverksette god politikk. Jeg vet at mange tilsatte i norske fengsler er svært frustrerte. Dette går ikke bare på deres situasjon og sikkerhet. Jeg har fått høre frustrasjon over en arbeidsdag der man ikke har de ressurser som skal til for å få innsatte på rett kjøl. Dette er en utålmodig, men sunn frustrasjon som jeg håper dere vil fortsette med å formidle overfor meg.
- Om friomsorgen: - Jeg tror friomsorgen er ett av de områdene som kan bli én av mine største politiske utfordringer. Skal vi ha den veksten i antall samfunnsstraffdommer som vi har hatt de siste årene, vil fokuset på friomsorgen bare vokse. Det er derfor viktig for meg å besøke friomsorgskontorene og ha en tett forbindelse med dere. Dette er ett av de områdene der vi må være særlig politisk rustet, både for å forsvare aktiviteten og for å gjøre den bedre.
- Om vedlikehold: - Ved siden av å utvide og bygge nye fengsler, vil vi få en stor utfordring i forhold til vedlikehold. Dette handler om veldig mye, blant om hvilke signaler vi skal gi de tilsatte, pårørende og innsatte.
- Om sikkerheten: - Det er ingen grunn til å gamble med den situasjonen vi har i kriminalomsorgen, der det er forholdsvis lite svikt, med nærmest å la sikkerhetsopplegget forfalle og ikke være i takt med det fangeklientellet vi faktisk har på en del områder.
- Om nye prosjekter: - Det er en ambisjon for meg at vi nå lager mindre nye prosjekter og nye saker. Vi må få et justisdepartement og en politisk ledelse som er mer operativ - i den forstand at vi får bedre kvalitet på drift, bedre innsats i alle de prosjektene vi allerede har, og bedre effekt ut av de allerede vedtatte virkemidlene. Jeg mener vi har et vidt spekter av for eksempel alternative soningsformer som vi kan videreutvikle. Da må vi blant sørge for å sette i stand friomsorgen til å gjøre den jobben.
