Mobil Versjon

Elektronisk fotlenke minsker tilbakefallet

Muligheten for å avslutte lengre fengselsstraff med elektronisk fotlenke i hjemmet minsker tilbakefall til ny kriminalitet. Det viser ny svensk forskning.
Elektronisk fotlenke minsker tilbakefallet
Sverige har benyttet elektronisk overvåking i kriminalomsorgen siden 1991 under betegnelsen IOV (Intensivovervåking med elektronisk kontroll) eller «fotboja». De første årene var systemet etablert for fullbyrdelse av korte dommer fra start til slutt, men fra 2001 har det vært en ordning med elektronisk overvåking mot slutten av soningen, såkalt «IOV-utslusing». De som soner dommer på mellom atten måneder og to år kan her søke om elektronisk fotlenke de siste fire måneder før prøveløslatelse, mens domfelte som har lengre dommer enn to år, kan søke om opp til seks måneder.

Store forskjeller

I en nylig utgitt rapport fra BRÅ, Det brottsförebyggande rådet i Sverige, er denne ordningen med elektronisk fotlenke blitt evaluert. 260 personer som har hatt hjemmesoning med elektronisk kontroll i den siste delen av fengselsstraffen, ble fulgt i tre år etter prøveløslatelsen. Det samme ble gjort med en tilsvarende stor kontrollgruppe som gjennomførte hele straffen i fengsel. Alle i undersøkelsen hadde vært idømt en fengselstraff på to år eller mer. Forskjellene gruppene i mellom var betydelige: Tre av fire med elektronisk kontroll hadde ikke hatt tilbakefall etter tre år, mens de som gjennomførte hele straffen i fengsel hadde en tilbakefallsandel på 38 prosent. – Vi ble positivt overrasket over at ulikhetene mellom gruppene var så store, sier Fredrik Marklund i BRÅ til kriminalvården.se.

Bedret sosial situasjon

Marklund ser dette i sammenheng med at modellen har uvanlig sterke innslag av både støtte og kontroll.

- De gode resultatene tyder også på at kriminalomsorgen har lykkes godt med å velge ut klienter som denne typen utslusing fungerer bra for, sier han.

For å kunne sone med elektronisk fotlenke er det et krav de domfelte må ha tilgang til egnet bolig og godkjent sysselsetting. Omkring halvparten var avhengig av hjelp fra friomsorgen for å kunne innfri disse kravene. For mange innebærer dette midlertidig bosted hos foreldre eller venner og sysselsetting gjennom ulike arbeidsmarkedstiltak.

I undersøkelsen sammenlignet BRÅ gruppens sosiale situasjon ved starten av hjemmesoningen og seks måneder etter løslatelsen. Resultatet viser at forholdene hadde forbedret seg markant i løpet av denne tiden. Andelen med egen bolig hadde økt fra 52 prosent til 72 prosent, mens andelen med ordinært, lønnet arbeid hadde økt fra 31 prosent til 56 prosent.

- En straff som virker

I Norge foreslo regjeringen i årets statsbudsjett å bevilge 40 millioner kroner til igangsetting av et landsdekkende forsøksprosjekt med straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Dette innebærer at den domfelte soner i eget hjem med kontroll av en elektronisk sender festet til benet eller hånden. De som gjennomfører straff med elektronisk kontroll, vil som hovedregel være i aktivitet gjennom arbeid, skole, behandling eller lignende et antall timer hver uke og være pålagt å tilbringe tiden i eget hjem. - Elektronisk kontroll er en soningsform som bedrer domfeltes mulighet til å få arbeid og utdanning, noe som igjen kan virke forebyggende mot ny kriminalitet. Erfaringene fra Sverige viser at dette er en straff som virker, sier justisminister Knut Storberget.

Støtte og kontroll

Ved hjelp av elektronikken skal kriminalomsorgen kunne kontrollere om den domfelte befinner seg der de skal være. I tillegg til elektroniske hjelpemidler, vil kriminalomsorgen kontrollere gjennomføringen gjennom avtalte og uanmeldte hjemmebesøk, ruskontroller, arbeidsplasskontroller og pålagte oppmøter hos kriminalomsorgen. Innsatte i prøveprosjektet kan overføres til soning med elektronisk kontroll utenfor fengsel når de har fire måneder igjen til forventet prøveløslatelse. Det samme kan også domfelte som skal fullbyrde dom opp til fire måneder, som er i en livssituasjon som tilsier at elektronisk kontroll fremstår som viktig med tanke på muligheter for å leve et lovlydig liv, og som ikke har gjennomført kriminalitet i eget hjem, alvorlig vold eller sedelighetskriminalitet.