Kriminalomsorgens mål og prinsipper

Kriminalomsorgens visjon

Stortingsmelding nr. 37 (2007 - 2008) "Straff som virker - mindre kriminalitet - tryggere samfunn" gir grunnlaget for kriminalomsorgens arbeid. Visjonen er at straff som virker er avgjørende for å bekjempe kriminalitet, og slik vil samfunnet bli tryggere. Det innebærer også mye arbeid med rehabilitering av den domfelte. Kriminalomsorgens skal legge til rette for godt samarbeid med sine forvaltningssamarbeidspartnere, og gjøre det mulig for den domfelte å gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster.

Kriminalomsorgens prinsipper

Arbeidet som gjøres i kriminalomsorgen bygger på fem prinsipper: Det som lovgiver sier er hensikt med straffen, et humanistisk menneskesyn, retssikkerhet, likebehandling, prinsippet om at domfelte har gjort opp for seg når straffen er sonet, og normalitetsprinsippet.

Kriminalomsorgens verdier

• Strafferettslige reaksjoner skal gjennomføres på en for samfunnet betryggende måte
  Kriminalitet krenker grunnleggende samfunnsverdier og rammer både fellesskapet og enkeltmennesker. Kriminalitet skaper utrygghet og forringer livskvaliteten for mange mennesker. Materielle ødeleggelser, fysiske skader og psykiske belastninger som følge av lovbrudd skaper store og til dels varige problemer. Når lovbrudd møtes med straff er det uttrykk for vårt demokratis ønske om å fastholde sentrale verdier og rettsgoder, høyne lovlydigheten, sørge for trygghet og orden og rettlede de som ikke respekterer samfunnets spilleregler.


Kriminalomsorgens bidrag til samfunnets trygghet er å gjennomføre den strafferettslige reaksjonen ved å holde domfelte i fengsel eller under tilsyn av friomsorgen. Videre kan ulike påvirkningsprogrammer og andre tiltak motvirke tilbakefall til ny kriminalitet.


• Domfelte skal være beskyttet mot overgrep og vilkårlighet
  Det er et ufravikelig krav at avgjørelser som gjelder domfeltes rettigheter og plikter skal være lovlige og i samsvar med retts- og forvaltningspraksis. Den enkelte skal være beskyttet mot overgrep og vilkårlighet fra forvaltningsorganene, ha mulighet til å forutberegne sin rettsstilling og til å forsvare sine interesser.
  
  Dette innebærer at kriminalomsorgen er bundet av regler når det treffes vedtak som angår enkeltpersoner, og at reglene begrenser forvaltningens skjønn. Avgjørelsene skal treffes av uhildede personer, og den enkelte skal ha anledning til å forsvare sine interesser og få overprøvd avgjørelsene.



• Straffegjennomføringen skal bygge på individuelle behov og forutsetninger og støtte domfeltes vilje til å bryte med kriminaliteten
  Det er til samfunnets beste at domfelte gis anledning til å skaffe seg kunnskaper og ferdigheter som øker sjansen for å klare et kriminalitetsfritt liv under og etter straffegjennomføringen. Mange domfelte ønsker å komme ut av den kriminelle løpebanen og bruke sine ressurser på en sosialt akseptabel måte. Det krever selvtillit og ferdigheter å prøve ut nye og ukjente måter å handle og reagere på. For å oppnå dette må man nødvendigvis ha en individuell tilnærming til hvilke virkemidler som bør bli en del av straffegjennomføringen.



• Straffelovgivning, rettspraksis og straffegjennomføring bygger på humanitet, rettssikkerhet og likebehandling
  Likeverd, felles rettigheter og muligheter, ikke-diskriminering og likebehandling er sentrale verdier i strafferetten og kriminalomsorgen. Humane verdier, upartisk behandling, alminnelig anerkjente menneskerettigheter og respekt for menneskeverdet skal danne grunnlaget for kriminalomsorgens gjennomføring av strafferettslige reaksjoner.