Kriminalomsorgens mål og verdier

Kriminalomsorgen er en del av samfunnets maktapparat. Det gir en særskilt forpliktelse til å etablere et verdi- og normsett som regulerer maktutøvelsen. Det kan oppstå en konflikt mellom samfunnets behov for beskyttelse og enkeltpersoners frihetsinteresser, og det er derfor viktig at kriminalomsorgens beslutninger er forankret i et humant og demokratisk verdigrunnlag.

Kriminalomsorgens mål

Kriminalomsorgens mål er å gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet og som motvirker straffbare handlinger. Det skal legges til rette for at lovbrytere kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster.

Kriminalomsorgens visjon

Vår visjon er: aktiv kriminalomsorg - tryggere samfunn.

Kriminalomsorgens verdier

  • Strafferettslige reaksjoner skal gjennomføres på en for samfunnet betryggende måte
    Kriminalitet krenker grunnleggende samfunnsverdier og rammer både fellesskapet og enkeltmennesker. Kriminalitet skaper utrygghet og forringer livskvaliteten for mange mennesker. Materielle ødeleggelser, fysiske skader og psykiske belastninger som følge av lovbrudd skaper store og til dels varige problemer. Når lovbrudd møtes med straff er det uttrykk for vårt demokratis ønske om å fastholde sentrale verdier og rettsgoder, høyne lovlydigheten, sørge for trygghet og orden og rettlede de som ikke respekterer samfunnets spilleregler.


    • Kriminalomsorgens bidrag til samfunnets trygghet er å gjennomføre den strafferettslige reaksjonen ved å holde domfelte i fengsel eller under tilsyn av friomsorgen. Videre kan ulike påvirkningsprogrammer og andre tiltak motvirke tilbakefall til ny kriminalitet.

  • Domfelte skal være beskyttet mot overgrep og vilkårlighet
    Det er et ufravikelig krav at avgjørelser som gjelder domfeltes rettigheter og plikter skal være lovlige og i samsvar med retts- og forvaltningspraksis. Den enkelte skal være beskyttet mot overgrep og vilkårlighet fra forvaltningsorganene, ha mulighet til å forutberegne sin rettsstilling og til å forsvare sine interesser.

    Dette innebærer at kriminalomsorgen er bundet av regler når det treffes vedtak som angår enkeltpersoner, og at reglene begrenser forvaltningens skjønn. Avgjørelsene skal treffes av uhildede personer, og den enkelte skal ha anledning til å forsvare sine interesser og få overprøvd avgjørelsene.


  • Straffegjennomføringen skal bygge på individuelle behov og forutsetninger og støtte domfeltes vilje til å bryte med kriminaliteten
    Det er til samfunnets beste at domfelte gis anledning til å skaffe seg kunnskaper og ferdigheter som øker sjansen for å klare et kriminalitetsfritt liv under og etter straffegjennomføringen. Mange domfelte ønsker å komme ut av den kriminelle løpebanen og bruke sine ressurser på en sosialt akseptabel måte. Det krever selvtillit og ferdigheter å prøve ut nye og ukjente måter å handle og reagere på. For å oppnå dette må man nødvendigvis ha en individuell tilnærming til hvilke virkemidler som bør bli en del av straffegjennomføringen.


  • Straffelovgivning, rettspraksis og straffegjennomføring bygger på humanitet, rettssikkerhet og likebehandling
    Likeverd, felles rettigheter og muligheter, ikke-diskriminering og likebehandling er sentrale verdier i strafferetten og kriminalomsorgen. Humane verdier, upartisk behandling, alminnelig anerkjente menneskerettigheter og respekt for menneskeverdet skal danne grunnlaget for kriminalomsorgens gjennomføring av strafferettslige reaksjoner.