Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden

I pilegrim for en bedre fremtid

Seks innsatte, en fengselsbetjent og vandringsleder Eivind Luthen gikk i 29 dager til fots fra Oslo til Trondheim. Sammen vandret de den gamle pilegrimsleden for å få tid til samtaler, ettertanke og refleksjon om fortidens hendelser og fremtidens muligheter. - De som deltok vurderte det som et godt tiltak, og vi ser nå på mulighetene for å arrangere flere slike pilegrimsvandringer - trolig allerede fra neste år, sier statssekretær Anne Rygh Pedersen i Justisdepartementet om prosjektet, som er et tilbud for innsatte mot slutten av soningen. Kravet er at de ikke utgjør noen sikkerhetsrisiko og at de er motiverte for en slik vandring.
Pilegrimsvandring

PILEGRIMSVANDRING:
  • Pilegrimsvandringen for innsatte ved Bastøy fengsel er et pilotprosjekt i Norge og skjer i samarbeid mellom Pilegrimsfellesskapet St. Jakob og kriminalomsorgen. Prosjektet er et tilbud for innsatte som er på slutten av soningen, som ikke utgjør noen sikkerhetsrisiko og som er motiverte for en slik vandring.
  • 14. august til 11. september gikk seks innsatte fra Bastøy fengsel, én fengselsbetjent og vandringsleder Eivind Luthen pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim. Justisdepartementet støttet prosjektet med 200 000 kroner.
  • Pilegrimsfellesskapet St. Jacob har lang erfaring med å merke og gå pilegrimsveier i Norge. Foreningen har over 900 medlemmer spredt over hele Norge.
  • Bastøy fengsel ligger i Horten kommune og er en enhet med lavere sikkerhetsnivå. Fengselet ønsker å formidle verdier og holdninger knyttet til økologi og humanisme, og det driver ansvarstrening for innsatte gjennom målrettede tiltak knyttet til disse verdiene.
Det var den norske pilegrimsforeningen Pilegrimsfellesskapet St. Jakob som tok initiativet til pilegrimsvandringen for de innsatte på Bastøy. Tanken er at vandringen gir personlig vekst og inspirasjon, og ikke minst kulturell og historisk ballast som det kan være verdifullt å ta med seg videre i livet etter endt soning.

- Ideen er hentet fra Belgia, hvor spesielt unge innsatte gis et alternativ til soning i fengsel og hvor resultatene har vært positive, forteller inspektør Karen Marie Eek-Larsen ved Bastøy fengsel.

Tøft og langt løp
14. august gikk startskuddet fra Oslo, der seks innsatte stod klare til å legge ut på tur etter skikkelige forberedelser. Sigurd, som var én av de seks søkerne som ble valgt ut til vandringen, forteller at han begynte treningen med det samme han fikk beskjed om at han fikk delta:

- Det var lagt opp til et tøft og langt løp, så jeg tok en runde rundt på øya hver dag, noen ganger med ti kilo steiner i sekken. Det ble også noen søvnløse netter etter at jeg fikk vite at jeg fikk delta. Vi skulle jo gå i 29 dager, sier han.

Sosial trening
Det viste seg at pilegrimsvandringen skulle bli et populært tiltak. Tretti innsatte på Bastøy meldte sin interesse, og fengselsledelsen måtte sette sammen en gruppe de mente ville fungere over tid og under til dels krevende vilkår. Det var en gjeng med toppmotiverte karer i slutten av soningen som så å si begynte vandringen mot friheten. To av vandrerne ble da også løslatt under vandringen. Begge valgte de å fortsette helt frem til Nidarosdomen.

- I fengsel blir du satt litt på sidelinja, så det virka positivt å komme litt tilbake til samfunnet igjen, forteller Sigurd.

- Det ga meg også trening i å takle nye folk og kanskje få overvinni litt av den sosiale angsten. Jeg fikk også god form av dette, noen kilo mindre rundt magen, sier han.

Gnagsår og optimisme
Det ble lange dager, hvor minimum to mil ble unnagjort hver eneste dag. Flotte naturopplevelser, samtaler og tid til ettertanke fylte dagene for pilegrimene. Om kveldene var det tid for middagslaging, tøyvask og sosialt samvær.

- Alle snakka så positivt til hverandre, alle oppmuntra hverandre og holdningen var så positiv, forteller Sigurd.

- Vi vridde alt til at det skulle være positivt, også når vi måtte begynne å lappe sammen beina på grunn av de berømte gnagsårene. Mot slutten var det mer slitasje på kroppen, og de etappene som var over to mil ble et ork. Allikevel greide vi det. Vi presterte maks i 29 dager, og jeg har vist meg selv at jeg greier å yte og prestere. Denne følelsen av mestring kommer til å hjelpe meg godt i fremtiden. Det vet jeg. Folk vi møtte langs veien var også svært positive, det var helt fantastisk. Folk ville tilby oss kaffe og steke vafler, de ville ha autografer. Vi var klar over at vi gikk som ambassadører for andre. Da var det viktig å gjøre det med stil - og det gjorde vi.

Åpne armer
Justisdepartementet har støttet prosjektet med 200 000 kroner for å muliggjøre gjennomføringen, og flere betjenter har brukt av fritiden sin for å følge vandringen.

Rachel kom inn i vandringen den andre uka på Finnsbråten i Stange, og hun var ganske spent på hvordan det ville være å komme inn i ei gruppe som allerede hadde gått én uke.

- De møtte meg med åpne armer, forteller hun. Den omsorgen de innsatte viste for alle i gruppa var overveldende. Jeg fikk i løpet av den tiden jeg gikk, tid til å bli kjent med de innsatte på en helt annen måte enn i fengselet. Som betjent var det svært nyttig for meg å oppleve akkurat dette. Innsatte har også andre sider ved seg som ikke kommer fram i et fengsel. De innsatte sitter inne med stor kompetanse når det gjelder å tilpasse seg nye mennesker. Det å tilpasse seg en gruppe og å samarbeide på måter som gruppa godtar krever at man gir og tar, sier hun.

Med steiner i sekken
Vandringsleder Eivind Luthen, som er religionshistoriker, ga gruppen en spennende reise gjennom den norske kulturarv underveis. Han fortalte om de stedene de kom til, som Prøysenhuset, kirken i Ringebu og en rekke andre kulturelle kjennemerker – og pilegrimene lyttet:

- De innsatte som har vært med på hele turen, må etter min mening fått med seg et hav av inntrykk og en stor innsikt i vår kulturarv, sier fengselsbetjent Rachel.

Flere av de innsatte hadde med seg steiner fra gårdsplassen på Bastøy fengsel. Steinen symboliserte de handlingene som gjorde at de måtte sone i fengsel. I 29 dager hadde de båret den – fra Oslo til Trondheim. Da de la den igjen utenfor Nidarosdomen håpet de å kunne begynne et nytt og bedre liv.

Pilegrimsvandring
UTDRAG FRA PILEGRIMENES NETTDAGBOK
11. SEPTEMBER 2006:
  • Vandringen er slutt, målet er nådd! 643 kilometer vandring, 1 million skritt, fordelt på 29 dager. Siste dags vandring på 20 km gikk rolig gjennom Bymarka, forbi Lian og ned bakkene til kaupangen i vakkert vær. Etter passering av Granåsen klarte våre venner for en gangs skyld å gå feil, men tok seg snart inn og hadde en praktfull tur fram til målet. Ved Ihlen kirke ble følget møtt av vikarierende pilegrimsprest Vidar Halås, som viste vei siste biten mot Nidarosdomen. Her ble de varmt tatt imot av fengselsdirektøren sammen med betjentene Nina og Rolf og andre venner. Direktøren ble spurt om han ville godkjenne at pilegrimene også gikk tilbake til Oslo, men det måtte han dessverre avslå.
  • Pilegrimene gikk fram til korset foran Vestfronten og la fra seg sine medbrakte steiner. Disse symboliserte den børen som de hadde båret på i sine sinn, og som de nå kunne legge av seg. Med gode håndtrykk sluttet de ring rundt korset og takket for en begivenhetsrik og vellykket vandring. Inne i kirken deltok de først i en gregoriansk messe, før de hadde sin egen pilegrimsmesse i det intime Maria-kapellet. Her fikk pilegrimene igjen et møte med Adelita Haukelisæter. Omgitt av tente lys framførte hun pilegrimssanger med vakker stemme, og på et vis som ble forstått av alle.
  • Det var tydelig at pilegrimsmessen og hele møtet med Nidarosdomen berørte og fascinerte. Ikke bare var pilegrimene berørt, det gjaldt også alle de andre som var med i kveld. Fra direktøren til betjenter og venner. Adelita forteller at dette var en utrolig fin dag også for henne, at hun kjenner seg velsignet og glad etter møtet med pilegrimene og deltakelse i messen. Hun syntes det var helt fantastisk å se hvordan gleden nærmest strålte av de seks fangene som hadde fått sitt livs opplevelse.

Les hele dagboka fra turen:
{}
{#SUBHEADLINE PREFIX='

' POSTFIX='

' /#} {I pilegrim for en bedre fremtid} { 0+0200CAM0EOctober+0200ROctAMCEST='%Europe/Oslo. %311 %2006' +02:00REOctober1X='<21pam10 2006-10-03T08:28:21+02:00Tuesdayam2121="03am31Europe/Oslo">' +02:00+0200rdCESTOctober1X='' /}
{Seks innsatte, en fengselsbetjent og vandringsleder Eivind Luthen gikk i 29 dager til fots fra Oslo til Trondheim. Sammen vandret de den gamle pilegrimsleden for å få tid til samtaler, ettertanke og refleksjon om fortidens hendelser og fremtidens muligheter. - De som deltok vurderte det som et godt tiltak, og vi ser nå på mulighetene for å arrangere flere slike pilegrimsvandringer - trolig allerede fra neste år, sier statssekretær Anne Rygh Pedersen i Justisdepartementet om prosjektet, som er et tilbud for innsatte mot slutten av soningen. Kravet er at de ikke utgjør noen sikkerhetsrisiko og at de er motiverte for en slik vandring. }
{}
Språk Norsk - NorwegianSpråk English - Engelsk