Mobil Versjon

Hvordan gjennomføres straff?

Å gjennomføre en straff, eller å "sone" en straff, kan gjøres på forskjellige måter. Et tydelig skille går mellom det å gjennomføre straff i fengsel og det å gjennomføre straff utenfor fengsel - ute i samfunnet.

Fengsel og samfunn

Felles for alle formene for straffegjennomføring er at de legger begrensninger på den domfeltes anledning til å leve et fritt og uregulert liv. Under straffegjennomføringen legges det vekt på at normalitetsprinsippet i størst mulig grad skal følges. Det betyr at det kun er selve frihetsberøvelsen som skal være straffens innhold. Ellers skal den domfelte som hovedregel ha den samme tilgangen til offentlige servicetilbud som i samfunnet for øvrig.

Varetekt

Varetekt er ikke det samme som straff, men en forholdsregel politiet og påtalemyndigheten ber domstolen om å iverksette mens en sak er til etterforskning. Varetektsinnsatte er underlagt et eget regelverk. De har eksempelvis ingen krav om å delta i en aktivitet som arbeid eller opplæring. En varetektsinnsatt har ikke fått dom ennå. Men når dommen eventuelt foreligger vil den tiden vedkommende har oppholdt seg i fengsel som varetektsinnsatt, bli trukket fra dommens lengde.

DSC_4317

Ulike fengsler

Fengsler deles inn i ulike sikkerhetskategorier. Det er et skille mellom fengsler med høyt sikkerhetsnivå og fengsler med lavere sikkerhetsnivå. I utgangspunktet kan alle som er dømt til fengselsstraff gjennomføre hele eller deler av straffen i begge typer fengsel. Det vanligste er at de som har lengre dommer starter med å gjennomføre straffen i fengsel med høyere sikkerhet, for så å søke seg overført til et fengsel med lavere sikkerhet. Denne ordningen er slik fordi det anses som en fordel å ha en gradvis overgang til et liv i frihet. Under oppholdet i fengsel kan innsatte delta i ulike former for aktivitet: arbeid, skole eller påvirkningsprogammer. Innsatte har plikt til å delta i en aktivitet mens de er i fengsel. Mens innsatte er i fengsel kan de søke om anledning til å delta i arbeid eller opplæring utenfor fengselet. Denne ordningen kalles frigang. Det legges vekt på at innsatte som kvalifiserer for det, gradvis skal gis anledning til å venne seg til livet i det fri. Det samme gjelder adgangen til å søke permisjon. Her vektlegges det at den innsatte gis anledning til å opprettholde relasjoner til sine nærmeste. Overgangsboliger er en egen gruppe fengsler som legger til rette for mest mulig kontakt ut til arbeid og opplæring. I tillegg er det viktig at de sosiale relasjonene ivaretas og utvikles. I overgangsboligene går domfelte inn og ut til sine daglige aktiviteter som i en ordinær bolig, med den viktige forskjell at overgangsboligene skal ha klare kontrollopplegg.

Forvaring

Forvaring er en egen tidsubestemt straff som kan ilegges i de tilfeller da den domfelte har begått en særlig grov forbrytelse som vurderes som så alvorlig at vanlig tidsbestemt fengselsstraff ikke anses som tilstrekkelig. Det er også en forutsetning at det foreligger fare for at den domfelte skal gjenta handlingene. Domstolen skal sette en tidsramme for reaksjonen. Når reaksjonstiden er ute kan den forlenges med en ny dom på forvaring. I prisnippet kan det derfor skje at en domfelt må tilbringe hele livet i fengsel. Forvaringsdømte blir som regel satt inn i avdelinger i fengsler som er særlig utrustet personellmessig og bygningsmessig for å ta seg av denne kategorien innsatte. Forvaringsdømte kan også søke seg overført til fengsler med et lavere sikkerhetsnivå enn det de starter straffegjennomføringen i.

Prøveløslatelse

Innsatte kan søke om prøveløslatelse når to tredeler av fengselsstraffen er gjennomført. Formelt sett er den domfelte fortsatt under straffegjennomføring i den perioden han eller hun er prøveløslatt. Det kan settes vilkår for prøveløslatelsen. Vilkårene kan angå slike ting som krav om rusfrihet, bosted, arbeid og møteplikt for kriminalomsorgsmyndighet. Dersom noen av disse vilkårene brytes, kan den prøveløslatte etter beslutning fra domstol bli gjeninnsatt i fengsel for den resterende straffetid.

ekontroll

Straffegjennomføring i samfunnet

Innen norsk kriminalomsorg finnes det en rekke former for straffegjennomføring som foregår utenfor fengslene. Innsatte som er dømt til fengselsstraff, kan søke om å få gjennomført siste del av straffen hjemme i egen bolig. Dette kan skje på to måter: enten ved at det blir etablert et kontrollsystem med elektroniske hjelpemidler, såkalt EK (straffegjennomføring med elektronisk kontroll) eller ved at det inngås en avtale om denne formen for straffegjennomføring med andre kontrollformen. I begge tilfeller er det en forutsetning at domfelte er i arbeid eller skole. Hele staffen kan også gjennomføres med elektronisk kontroll dersom straffen ikke er over fire måneder. 

Det er også mulig å søke seg overført til straffegjennomføring i institusjon for hele eller deler av straffen. Dette gjelder domfelte som har et behandlingsbehov for rusmiddelproblemer, psykiske problemer eller atferdsforstyrrelser. Samfunnsstraff er en egen reaksjonsform som domstolen kan ilegge som alternativ til fengsel, dersom straffen ellers ikke ville ha oversteget ett år. Det er kriminalomsorgen som bestemmer innholdet i straffen, som kan bestå av deltakelse i program, samtalegruppe, samfunnsnyttig arbeid og liknende. Innholdet skal være tilpasset den enkelte domfeltes kriminalitet og dom. Dersom vilkårene brytes kan den domfelte settes inn i fengsel for resterende tid. Personer som ville ha fått fengselsstraff for ruspåvirket kjøring, kan bli dømt til å delta i program mot ruspåvirket kjøring. En ordning med narkotikaprogram med domstolkontroll, ND, er under utprøving for domfelte som har et problem med bruk av rusmidler. Denne spesielle ordningen er et alternativ til fengsel, og er ment å gi et rehabiliteringsopplegg til den som deltar i det. Det er etablert egne dagsenter med tverrfaglige team som arbeider med den enkelte domfeltes rehabilitering. Ordningen inngår som en del av en betinget dom. Ved brudd kan den innsatte bli satt inn i fengsel for gjennomføring av resttiden.