Avvikling av soningskøen i 2009
Det er en sammenheng mellom varetektsplasser, soningskapasitet og samfunnets opplevelse av trygghet. Mangelen på varetekts- og soningsplasser i kriminalomsorgen svekker tilliten til kriminalpolitikken og vårt straffesystem. Det minsker straffens forebyggende virkning, og det forsterker problemet med gjengangerkriminelle. Regjeringen har derfor lagt frem en tiltaksplan mot soningskø og for bedre innhold i soningen. Forslaget inneholder kapasitetsutvidelser og forslag som krever lovendringer. Målet er at soningskøene er fjernet og driften i kriminalomsorgen normalisert i 2009.
Styrking av kvaliteten på straffegjennomføringen
Tiltakene i straffegjennomføringen skal i så stor grad som mulig tilpasses den enkelte domfelte. Dette krever et bredt spekter av ulike gjennomføringsformer og rehabiliteringstiltak. Den innsatte skal sikres tilfredsstillende forhold, og negative virkninger av isolasjon skal avhjelpes. Innenfor rammen av frihetsberøvelsen har også innsatte og domfelte den samme rett til tjenester og tilbud som befolkningen for øvrig. Fengselsundervisning, fengselsbibliotek, rusmiddelarbeid og helsetilbud for innsatte er her viktige tiltak.
Tiltak overfor unge lovbrytere
Fengselsstraff har særlige negative virkninger for barn. Samtidig er den preventive virkningen av fengselsopphold liten for denne gruppen. Norge har også klare forpliktelser etter FNs barnekonvensjon knyttet til bruk av fengsel overfor unge under 18 år. Det er derfor kun i unntakstilfeller, der det er nødvendig å skjerme samfunnet, at det kan forsvares å sette mindreårige i fengsel. Regjeringen har lagt frem en egen stortingsmelding om alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere.
Nye sikkerhetsutfordringer
Utviklingen av et hardere kriminelt miljø med større mobilitet og internasjonalisering får konsekvenser for sikkerheten og innholdet i straffegjennomføringen. Utviklingen krever differensiert soning med mer restriktive tiltak, særlig for dem som er tilknyttet organiserte kriminelle miljøer.
Rekruttering og kompetanseutvikling
De tilsatte er kriminalomsorgens viktigste ressurs. Utvidelser, nye krav til kvalitet og nye sikkerhetsutfordringer krever aktiv rekruttering og høy kompetanse hos kriminalomsorgens tilsatte. Kunnskapsgrunnlaget skal styrkes gjennom evaluering og forskning. I en stadig mer krevende arbeidshverdag er tilsattes kompetanse avgjørende. I regi av Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) gis tilsatte et etter- og videreutdanningstilbud som skal møte etatens behov for kompetanse og kunnskap.