4. februar 2012
Justisminister Knut Storberget vil fjerne soningskøen innen 2009

Kriminalomsorgens hovedutfordringer

Straffegjennomføringen i Norge er preget av høy kvalitet og er fullt på høyde med nivået i sammenlignbare land. Kriminalomsorgen står samtidig overfor store og viktige utfordringer når det gjelder å holde soningskøen nede, heve kvaliteten på soningstilbudet, redusere tilbakefall til ny kriminalitet og ivareta sikkerheten til de tilsatte og innsatte. I tillegg har kriminalomsorgen særlige hensyn å ta overfor unge lovbrytere og utfordringene med stadig flere utenlandske innsatte.

Avvikling av soningskøen

Mangelen på varetekts- og soningsplasser i kriminalomsorgen svekker tilliten til kriminalpolitikken og vårt straffesystem. Det minsker straffens forebyggende virkning, og det forsterker problemet med gjengangerkriminelle. I 2006 presenterte justisminister Knut Storberget derfor sin handlingsplan for å få ned soningskøen. Da var det nær 2800 personer som ventet på å få sone straffen sin. Målet var at soningskøen skulle være avviklet innen 2009, og ved utgangen av 2009 var køen nesten fjernet. På disse årene er det blant annet bygget et stort, nytt fengsel i Halden, og flere hundre har fått muligheten til å sone fengselstraffen sin i eget hjem gjennom elektronisk kontroll/ fotlenke. For å kunne holde køen nede krever det en fortsatt fokus på soningskapasitet.

Tilbake til samfunnet

Målet med straffegjennomføringen er at etter soning skal den domfelte leve et kriminalitetsfritt liv, noe som krever en god integrering i samfunnet. Samtidig har den innsatte i fengsel de samme sosiale rettighetene som alle andre i samfunnet forøvrig. Dette krever et tydelig fokus på forvaltningssamarbeid. Kriminalomsorgen må samarbeidet med kommunene om å gi et godt helse- og sosialtilbud, Fengselsundervisning, fengselsbibliotek, rusmiddelarbeid og er også viktige tiltak.  Kriminalomsrogen har et spesielt fokus på tidspunktet da den innsatte løslates. Da er det viktig at det er noe å komme ut til; som en bolig, et sosialt nettverk, et helsetilbud osv hvis det er behov for dette.

Tiltak overfor unge lovbrytere

Fengselsstraff har særlige negative virkninger for barn. Samtidig er den preventive virkningen av fengselsopphold liten for denne gruppen. Norge har også klare forpliktelser etter FNs barnekonvensjon knyttet til bruk av fengsel overfor unge under 18 år. Det er derfor kun i unntakstilfeller, der det er nødvendig å skjerme samfunnet, at det kan forsvares å sette mindreårige i fengsel. Regjeringen har lagt frem en egen stortingsmelding om alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere.

Nye sikkerhetsutfordringer

Utviklingen av et hardere kriminelt miljø med større mobilitet og internasjonalisering får konsekvenser for sikkerheten og innholdet i straffegjennomføringen. Utviklingen krever differensiert soning med mer restriktive tiltak, særlig for dem som er tilknyttet organiserte kriminelle miljøer.

Rekruttering og kompetanseutvikling

De tilsatte er kriminalomsorgens viktigste ressurs. Utvidelser, nye krav til kvalitet og nye sikkerhetsutfordringer krever aktiv rekruttering og høy kompetanse hos kriminalomsorgens tilsatte. Kunnskapsgrunnlaget skal styrkes gjennom evaluering og forskning. I en stadig mer krevende arbeidshverdag er tilsattes kompetanse avgjørende. I regi av Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) gis tilsatte et etter- og videreutdanningstilbud som skal møte etatens behov for kompetanse og kunnskap.