Høyrisiko-lovbrytere under 18 år
- Barn bør ikke settes i fengsel! Slik lød innledningsordene til ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk til de 77 deltakerne fra 17 land som 5. og 6. juni deltok på en europeisk konferanse under ICPA The International Corrections and Prisons Association. ICPA og kriminalomsorgen arrangerte konferansen i fellesskap. Kristin Bølgen Bronebakk er styremedlem i organisasjonen og var initiativtaker til at Norge ble stedet og unge lovbrytere ble temaet for organisasjonens første regionale konferanse.
Professor Friedrich Lösel, Universitetet i Cambridge, ga en oversikt over forskning på området. Hans utgangspunkt var både de biologiske risikofaktorene og det biososiale samspillet: - De biologiske og de sosiale faktorene virker gjensidig forsterkende på hverandre, var hans budskap. Samtidig manet han til varsomhet i å tolke forskningsresultater for absolutt.
Forrige gang Lösel besøkte norsk kriminalomsorg, var da han høsten 1999 var hovedinnleder på fagseminaret (se Aktuelt for kriminalomsorgen 4-1999). Denne gangen understreket han enda sterkere hva som kan være risikofaktorer i omgivelsene og hvordan den enkelte domfelte subjektivt kan oppleve situasjoner, for eksempel at verden er fiendtlig innstilt overfor ham.
At ungdomstiden er forlenget med flere år i skole og utdanning og at de unge derved kommer senere ut i voksenlivet samtidig som de er tidligere voksne på områder som sex og alkohol, kan gjøre ungdomstiden usikker og vanskelig og være en stor utfordring.
Lösel mente man ikke kunne trekke et klart skille mellom for eksempel 17 og 19-åringer. Han fremholdt at aggresjon ikke nødvendigvis er noe negativt.
Et annet moment han tok opp, var at programmer i kriminalomsorgen ikke kan sees isolert, de er avhengig av den som leder det, de må være godt strukturerte og eventuelt inkludere familien. De bør ha et undervisningspreg og gjerne være yrkesrettet og være del av en fremtidsplan.
Samtidig var han klar på at situasjonen i fengslene generelt sett er mye bedre i dag enn for en del år siden og at man dermed kan ha mindre effekt av programmer nå. Det aller viktigste er at de mest intensive tiltakene bare brukes overfor de høyrisikogruppene de er utviklet for å hjelpe. Program er ikke noen vidundermedisin, men en viktig del av et bredere rehabiliteringstilbud.
Forrige gang Lösel besøkte norsk kriminalomsorg, var da han høsten 1999 var hovedinnleder på fagseminaret (se Aktuelt for kriminalomsorgen 4-1999). Denne gangen understreket han enda sterkere hva som kan være risikofaktorer i omgivelsene og hvordan den enkelte domfelte subjektivt kan oppleve situasjoner, for eksempel at verden er fiendtlig innstilt overfor ham.
At ungdomstiden er forlenget med flere år i skole og utdanning og at de unge derved kommer senere ut i voksenlivet samtidig som de er tidligere voksne på områder som sex og alkohol, kan gjøre ungdomstiden usikker og vanskelig og være en stor utfordring.
Lösel mente man ikke kunne trekke et klart skille mellom for eksempel 17 og 19-åringer. Han fremholdt at aggresjon ikke nødvendigvis er noe negativt.
Et annet moment han tok opp, var at programmer i kriminalomsorgen ikke kan sees isolert, de er avhengig av den som leder det, de må være godt strukturerte og eventuelt inkludere familien. De bør ha et undervisningspreg og gjerne være yrkesrettet og være del av en fremtidsplan.
Samtidig var han klar på at situasjonen i fengslene generelt sett er mye bedre i dag enn for en del år siden og at man dermed kan ha mindre effekt av programmer nå. Det aller viktigste er at de mest intensive tiltakene bare brukes overfor de høyrisikogruppene de er utviklet for å hjelpe. Program er ikke noen vidundermedisin, men en viktig del av et bredere rehabiliteringstilbud.
Sosialtjenestens perspektiv ble presentert av den svenske forskningsdirektøren Tove Pettersson. Samarbeid, langsiktlig planlegging og at man bør unngå fengsel for de under 18 år, var noen av hennes momenter.
Den finske professoren Tapio Lappi-Seppälä fremholdt at dersom de unge må i en institusjon, bør det være i små familielignende institusjoner, ikke i egne ungdomsfengsler. Eventuelt kan man ha egne avdeling knyttet til et ordinært fengsel. En utfordring generelt kan være ulik språkbruk innen de ulike sektorer, og dermed mulighet for misforståelser. Han minnet om at det er mindre ungdomskriminalitet i Sverige og Finland enn i Storbritannia. Et annet poeng han trakk frem er at det ikke ser ut til å være noen sammenheng mellom fengselsbruk og kriminalitet.
Den finske professoren Tapio Lappi-Seppälä fremholdt at dersom de unge må i en institusjon, bør det være i små familielignende institusjoner, ikke i egne ungdomsfengsler. Eventuelt kan man ha egne avdeling knyttet til et ordinært fengsel. En utfordring generelt kan være ulik språkbruk innen de ulike sektorer, og dermed mulighet for misforståelser. Han minnet om at det er mindre ungdomskriminalitet i Sverige og Finland enn i Storbritannia. Et annet poeng han trakk frem er at det ikke ser ut til å være noen sammenheng mellom fengselsbruk og kriminalitet.
Fordypning og diskusjon ble ivaretatt i tre parallelle sesjoner. Temaene her var unge menn, unge kvinner og immigranter. Den skotske forskeren og kriminologen, Michelle Burman, fremholdt at alder og kjønn bør være en nøkkel for differensiering. Hun minnet for eksempel om at unge kvinner tyr til selvskading, mens unge menn gjerne er aggressive. Man må både ivareta den unges situasjon og beskytte samfunnet. Hindringer i effektivt arbeid med unge kvinner kan være at de er få i antall og at mye forskning er designet av og for menn. Kvinner har spesielle, individuelle og krevende behov. Mange kan mangle støtte og rollemodeller. De kan være vanskelig å arbeide med. En helhetlig tilnærming er viktig, og mer forskning på feltet er nødvendig.
Aaron Swift, som er psykolog i kriminalomsorgen i Irland, snakket om utfordringene med unge menn som begår alvorlig kriminalitet, med vekt på god kartlegging av risiko, behov og personlige egenskaper av betydning for hvilke rehabiliteringstilbud den enkelte vil være best hjulpet med.
Jörgen van Poeck, som nå er leder for fengselet i Brügge, Belgia, snakket om de særlige problemer knyttet til barn og ungdom fra immigrantmiljøer. Van Poeck var tidligere leder for kriminalomsorgens ungdomsinstitusjon Everberg utenfor Brussel. En helt spesiell utfordring har man når familien er illegale immigranter slik at foreldrene ikke tør ha kontakt med myndighetene.
Aaron Swift, som er psykolog i kriminalomsorgen i Irland, snakket om utfordringene med unge menn som begår alvorlig kriminalitet, med vekt på god kartlegging av risiko, behov og personlige egenskaper av betydning for hvilke rehabiliteringstilbud den enkelte vil være best hjulpet med.
Jörgen van Poeck, som nå er leder for fengselet i Brügge, Belgia, snakket om de særlige problemer knyttet til barn og ungdom fra immigrantmiljøer. Van Poeck var tidligere leder for kriminalomsorgens ungdomsinstitusjon Everberg utenfor Brussel. En helt spesiell utfordring har man når familien er illegale immigranter slik at foreldrene ikke tør ha kontakt med myndighetene.
Kriminalitet og sosialpolitikk
- Det hjelper ikke å sende brev til en ungdom og innkalle til samtale på et kontor med en eller annen spesialist, sa direktør Rob Allen, ICPS, Storbritania. Brev blir ofte ikke åpnet, eller avtalen og tidspunktet blir glemt. Samarbeid over sektorgrensene for barnevern, undervisning og justis, et variert tilbud og brukermedvirkning, var momenter han trakk frem.
Han innlegg ble kommentert av seniorrådgiver Brita Normann, Politiavdelingen i Justisdepartementet. Hun minnet blant annet om FN-konvensjonen om barns rettigheter og at alle under 18 år er barn.
Han innlegg ble kommentert av seniorrådgiver Brita Normann, Politiavdelingen i Justisdepartementet. Hun minnet blant annet om FN-konvensjonen om barns rettigheter og at alle under 18 år er barn.
Forsker Tore Andreassen, Høyskolen i Bodø vakte stor interesse med sin orientering om MultifunC, et prosjekt for risikoungdom en del steder i Sverige og Norge. Ikke sett lavrisikoungdom i institusjon, og i hvert fall ikke sammen med høyrisikoungdom, var hans klare advarsel noe også Friedrich Lösel hadde understreket. - Man må ha bred tilnærming og legge vekt på atferdsmessige intervensjoner. Det er vanskelig å gjøre noe bare ved hjelp av institusjonsopphold om man ikke også gjør noe med omgivelsene vedkommende skal ut i. Oppholdet i institusjon bør være kortest mulig, fra 4 til 9 måneder. Det bør ikke være flere enn åtte unge hvert sted, institusjonene bør være åpne og de bør forankres innen sosial- og velferdsområdet. Målgruppen er unge med alvorlige atferdsproblemer og som kunne forventes å ha høy risiko for fremtidig kriminell atferd. Man må sette opp små trinn på målstigen: Hva skal han klare denne uken.
Alt arbeid arbeidet med den enkelte unge må skje gjennom familien, dvs. den må trekkes aktivt med i opplegget, var kort oppsummert noen av hans poenger.
Alt arbeid arbeidet med den enkelte unge må skje gjennom familien, dvs. den må trekkes aktivt med i opplegget, var kort oppsummert noen av hans poenger.
Andre innlegg fra norsk side var fra dommer Liv Synnøve Taraldsrud som leder arbeidsgruppen som følger opp Stortingsmeldingen om alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere (St.meld.nr. 20 (2005-2006). Utvalget leverer sin innstilling i høst, Morten Holmboe fra påtalemyndigheten og forsker Sturla Falck, NOVA, om importmodellen.
Deltakerne diskuterte ivrig i pauser og ut over kvelden i det vakre sommerværet på Kriminalomsorgens utdanningssenter første dag og på hotellet hvor deltakerne bodde og hvor andre dag ble holdt. Blant annet ble temaer som tilsynsordninger, ombudsmann og innsattes klagerett, tjenestemennenes kompetanse, verdispørsmål og samfunnsutviklingen i de nye europeiske demokratier tatt opp av veldig fornøyde deltakere.
Forebygge er bedre enn å reparere
I sin oppsummering trakk Ed Wozniak fra ICPA blant annet frem
- lovbrytere under 18 alder skal betraktes som barn
- disse unge bør ikke settes i fengsel med voksne
- institusjonene for de unge bør være åpne
- det finnes ingen enkel, magisk løsning
- husk Europarådets anbefalinger og FN-rekommandasjonene
- den kriminelle lavalder bør være så høy som mulig
- bredt sammensatt individuell soningsplan
- bedre undervisning, helsetjenester og arbeidstilbud
