Gode erfaringer med samfunnsstraffen
Tre år etter iverksatt straffereaksjon har åtte av ti samfunnsstraffdømte verken fått ny samfunnsstraff eller ubetinget fengsel. Sammenlignet med straffegjennomføring i fengsel er denne tilbakefallsstatistikken meget god. Samtidig er de domfeltes erfaringer med straffereaksjonen til dels svært positive. De domfelte mener selv de har fått god informasjon om straffen. Forholdet til saksbehandlerne er gjennomgående svært bra, og over åtti prosent har tro på et liv uten kriminalitet de neste fem årene. Dette kommer frem i en fersk evalueringsrapport fra Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS).
Samfunnsstraff er et alternativ til ubetinget fengsel og kan bestå av samfunnsnyttig tjeneste, program, individuelle samtaler, behandling, mekling i konfliktråd og andre tiltak som er relevante i forhold til den enkeltes kriminalitet.
Forsker Ragnar Kristoffersen og seniorrådgiver Torunn Højdahl har siden innføringen i 2002 fulgt denne straffereaksjonen tett. I to tidligere rapporter har de evaluert samfunnsstraffen sett fra tilsattes, lederes og samarbeidspartneres ståsted. I denne tredje og siste undersøkelsen, Dømt til samfunnsstraff, rettes søkelyset mot de domfelte: mot deres behov, opplevelse og erfaringer i forhold til straffereaksjonen og friomsorgen.
Hørt, forstått og respektert
Kristoffersen og Højdahls materiale baserer seg på en anonym spørreundersøkelse foretatt blant 268 domfelte som var i ferd med å avslutte samfunnsstraffen i fjor høst, dybdeintervju med 51 av disse, samt observasjon av møtet mellom saksbehandler og domfelte. Og beskrivelsen KRUS-forskerne legger frem, tegner et bilde av en straffereaksjon med til dels svært gode resultater.
En undersøkelse av tilbakefallet viser at tre år etter iverksatt samfunnsstraff har 16 prosent fått ny ubetinget fengselsstraff, mens fem prosent fikk ny samfunnsstraff. 79 prosent av de samfunnsstraffdømte har dermed i en treårsperiode verken fått ny ubetinget fengselsstraff eller ny dom på samfunnsstraff. Samtidig er de domfeltes erfaringer med straffereaksjonen til dels svært gode. På en skala fra 1-6, der 6 er best, beskriver de domfelte sine erfaringer med saksbehandlere og samfunnsstraff slik:
Møtt som medmennesker
- De tilsatte i friomsorgen bør ifølge disse skårene ha et svært godt utgangspunkt for å drive endringsarbeid. Noen informanter opplyser at de ble både lettet og positivt overrasket over å bli møtt av et vennlig og imøtekommende menneske som sa 'jeg skal få deg gjennom straffen'. Andre igjen sier at saksbehandler har betydd 'alt' for dem. For noen dreier det seg om at de for første gang i livet møtte et menneske de kunne betro seg til, som de opplevde brydde seg om dem, og som var interessert i dem, forteller Ragnar Kristoffersen og Torunn Højdahl.
Tro på et kriminalitetsfritt liv
I rapporten Dømt til samfunnsstraff, som ble publisert denne uka, kommer det videre frem at 61 prosent av de dømte gir en skåre på fem eller seks på at de har hatt samtaler med saksbehandler om og fått innsikt i hva som førte til lovbruddet. Over halvparten mente at de hadde et stort behov for å endre seg i forhold til kriminalitet det, mens en fjerdedel oppgir at de ikke hadde noe behov for dette.
- Over 80 prosent av respondentene har stor tro på at de lever et liv uten kriminalitet de neste fem årene. Dette er oppløftende resultater, mener Ragnar Kristoffersen og Torunn Højdahl.
- Halvparten svarer enten alene eller i kombinasjon med andre svar at de har fått økt selvinnsikt eller mestringstillit mens de har gjennomført straffen. Samtalene med saksbehandler antas å ha hatt betydning for dette resultatet, sammen med modning og annen påvirkning. Mange domfelte har utvilsomt lært mye av hele hendelsesforløpet de har vært igjennom siden den gang lovbruddet skjedde og fram til de besvarte spørreskjemaet. Denne lære- og modningsprosessen vil kunne påvirke hvordan de vurderer sin situasjon i dag og betydningen av de tiltak de har opplevd, forteller de.
Les rapporten i sin helhet:
![Ragnar Kristoffersen og Torunn Højdahl, KRUS](getfile.php/292340.823.pqetxrssru/samfunnsstraff06.jpg")
|
Forsker Ragnar Kristoffersen og seniorrådgiver Torunn Højdahl har siden innføringen i 2002 fulgt denne straffereaksjonen tett. I to tidligere rapporter har de evaluert samfunnsstraffen sett fra tilsattes, lederes og samarbeidspartneres ståsted. I denne tredje og siste undersøkelsen, Dømt til samfunnsstraff, rettes søkelyset mot de domfelte: mot deres behov, opplevelse og erfaringer i forhold til straffereaksjonen og friomsorgen.
Hørt, forstått og respektert
Kristoffersen og Højdahls materiale baserer seg på en anonym spørreundersøkelse foretatt blant 268 domfelte som var i ferd med å avslutte samfunnsstraffen i fjor høst, dybdeintervju med 51 av disse, samt observasjon av møtet mellom saksbehandler og domfelte. Og beskrivelsen KRUS-forskerne legger frem, tegner et bilde av en straffereaksjon med til dels svært gode resultater.
En undersøkelse av tilbakefallet viser at tre år etter iverksatt samfunnsstraff har 16 prosent fått ny ubetinget fengselsstraff, mens fem prosent fikk ny samfunnsstraff. 79 prosent av de samfunnsstraffdømte har dermed i en treårsperiode verken fått ny ubetinget fengselsstraff eller ny dom på samfunnsstraff. Samtidig er de domfeltes erfaringer med straffereaksjonen til dels svært gode. På en skala fra 1-6, der 6 er best, beskriver de domfelte sine erfaringer med saksbehandlere og samfunnsstraff slik:
| Tema |
Gjennomsnittlig skåre |
Forhold til saksbehandler, ble hørt, forstått og respektert: |
5,5 |
| Fikk god informasjon om straffen og hva som var forventet: | 5,4 |
| Har tro på et liv uten kriminalitet de neste fem årene: | 5,3 |
| Fikk det innhold i straffen som jeg ønsket meg: | 5,1 |
| Har hatt samtaler om og fått innsikt i lovbruddet: | 4,6 |
| Fornøyd med livet nå: | 4,5 |
| Straffen har vært lett å gjennomføre: | 4,4 |
| Ønske om endring i forhold til kriminalitet: | 4,3 |
Møtt som medmennesker
- De tilsatte i friomsorgen bør ifølge disse skårene ha et svært godt utgangspunkt for å drive endringsarbeid. Noen informanter opplyser at de ble både lettet og positivt overrasket over å bli møtt av et vennlig og imøtekommende menneske som sa 'jeg skal få deg gjennom straffen'. Andre igjen sier at saksbehandler har betydd 'alt' for dem. For noen dreier det seg om at de for første gang i livet møtte et menneske de kunne betro seg til, som de opplevde brydde seg om dem, og som var interessert i dem, forteller Ragnar Kristoffersen og Torunn Højdahl.
Tro på et kriminalitetsfritt liv
I rapporten Dømt til samfunnsstraff, som ble publisert denne uka, kommer det videre frem at 61 prosent av de dømte gir en skåre på fem eller seks på at de har hatt samtaler med saksbehandler om og fått innsikt i hva som førte til lovbruddet. Over halvparten mente at de hadde et stort behov for å endre seg i forhold til kriminalitet det, mens en fjerdedel oppgir at de ikke hadde noe behov for dette.
- Over 80 prosent av respondentene har stor tro på at de lever et liv uten kriminalitet de neste fem årene. Dette er oppløftende resultater, mener Ragnar Kristoffersen og Torunn Højdahl.
- Halvparten svarer enten alene eller i kombinasjon med andre svar at de har fått økt selvinnsikt eller mestringstillit mens de har gjennomført straffen. Samtalene med saksbehandler antas å ha hatt betydning for dette resultatet, sammen med modning og annen påvirkning. Mange domfelte har utvilsomt lært mye av hele hendelsesforløpet de har vært igjennom siden den gang lovbruddet skjedde og fram til de besvarte spørreskjemaet. Denne lære- og modningsprosessen vil kunne påvirke hvordan de vurderer sin situasjon i dag og betydningen av de tiltak de har opplevd, forteller de.
Les rapporten i sin helhet:
- Højdahl, T. & Kristoffersen, R. (2006). Dømt til samfunnsstraff. Dokumentasjon og debatt. Oslo: KRUS. Nr 1.
- Temaside om samfunnsstraff
- Højdahl, T. & Kristoffersen, R. (2004). Samfunnsstraff 2003: resultater og utfordringer. Dokumentasjon og debatt. Oslo: KRUS. Nr 2.
- Højdahl, T. & Kristoffersen, R. (2003). Evaluering av innføringen av samfunnsstraffen. Dokumentasjon og debatt. Oslo: KRUS. Nr 1.
|
