Historien om fengselsvesenetFriomsorgen
Straffeanstaltkommisjonen tok til orde for en egen omsorg for løslatte fanger. Dette ble overlatt til private selskaper. I 1849 ble den første forsorgsforening stiftet for å ta seg av løslatte fra Kristiania.
Skriv ut artikkelEtter initiativ fra Justisdepartementet ble såkalte fengselsselskaper dannet rundt midten av 1870-tallet. Selskapenes virksomhet besto i hovedtrekk av å yte økonomisk bistand og i å skaffe arbeid til løslatte fanger. I 1917 skiftet foreningene navn til forsorgsforeninger og gikk sammen i De norske forsorgsforeningers landsforbund.
Gjennom en lovendring i 1919 ble det åpnet adgang til å stille betinget dømte og påtalefritatte under tilsyn. Forsorgsforeningene og lærehjems- og verneforeningene gikk i 1923 sammen i en felles organisasjon: Norges Forsorgs- og Verneforbund. Fra 1939 het organisasjonen Norges Vernesamband. I 1950-årene ekspanderte vernelagenes virksomhet. Årsaken var blant annet lovendringer i første halvdel av femtiårene der betydningen av tilsyn og personundersøkelser ble understreket.
1. januar 1980 overtok staten virksomheten. Vernelagene ble til Kriminalomsorg i frihet, og Norges Vernesambands oppgaver ble overført til Justisdepartementet.
Ved lov av 22. juni 1990 ble det foretatt endringer i fengselsloven §12 slik at innsatte kunne overføres til fullbyrding av fengselsstraffen i friomsorgens hybelhus.
Et prøveprosjekt med samfunnstjeneste som alternativ til fengselsstraff, ble satt i verk i 1984. Ved lov av 15. mars 1991 ble samfunnstjeneste lovfestet som egen hovedstraff på lik linje med fengselsstraff og bot. Gjennomføringen av samfunnstjenestedommer ble administrert av friomsorgen. Med friomsorgsutvalgets innstilling - NOU 1993:32 ble det gitt en grundig gjennomgang av friomsorgens oppgaver og ansvar. I 1995 ble det vedtatt en lovendring med promilleprogram som en del av betinget dom for de promillekjørerne som ellers ville ha fått ubetinget fengsel. Prøveordningen trådte i kraft sommeren 1996.
Gjennom en lovendring i 1919 ble det åpnet adgang til å stille betinget dømte og påtalefritatte under tilsyn. Forsorgsforeningene og lærehjems- og verneforeningene gikk i 1923 sammen i en felles organisasjon: Norges Forsorgs- og Verneforbund. Fra 1939 het organisasjonen Norges Vernesamband. I 1950-årene ekspanderte vernelagenes virksomhet. Årsaken var blant annet lovendringer i første halvdel av femtiårene der betydningen av tilsyn og personundersøkelser ble understreket.
1. januar 1980 overtok staten virksomheten. Vernelagene ble til Kriminalomsorg i frihet, og Norges Vernesambands oppgaver ble overført til Justisdepartementet.
Ved lov av 22. juni 1990 ble det foretatt endringer i fengselsloven §12 slik at innsatte kunne overføres til fullbyrding av fengselsstraffen i friomsorgens hybelhus.
Et prøveprosjekt med samfunnstjeneste som alternativ til fengselsstraff, ble satt i verk i 1984. Ved lov av 15. mars 1991 ble samfunnstjeneste lovfestet som egen hovedstraff på lik linje med fengselsstraff og bot. Gjennomføringen av samfunnstjenestedommer ble administrert av friomsorgen. Med friomsorgsutvalgets innstilling - NOU 1993:32 ble det gitt en grundig gjennomgang av friomsorgens oppgaver og ansvar. I 1995 ble det vedtatt en lovendring med promilleprogram som en del av betinget dom for de promillekjørerne som ellers ville ha fått ubetinget fengsel. Prøveordningen trådte i kraft sommeren 1996.
