Overgangsbolig

Frigang

Kriminalomsorgen kan gi innsatte tillatelse til å delta i arbeid, opplæring, program eller andre tiltak utenfor fengsel dersom sikkerhetsmessige grunner ikke taler mot det, og det ikke er grunn til å anta at innsatte vil unndra seg gjennomføringen av straffen. Dette kalles frigang.
Frigang kan først påbegynnes etter en sammenhengende frihetsberøvelse på minst fire måneder. Domfelte må i tillegg ha gjennomført minst 1/3 av straffetiden.

Frigang skal som hovedregel ikke innvilges for et lengre tidsrom enn ett år. Frigang til undervisning kan likevel gis i inntil to år dersom undervisningen er ledd i en samlet utdanningsplan.

Hensiktsmessighetsvurdering

Frigang kan innvilges til arbeid, praktisk opplæring, undervisning, program eller andre tiltak utenfor fengsel dersom tiltaket kan bidra til å forebygge kriminalitet og styrke innsattes tilpasningsevne og rehabilitering.

Det skal legges vekt på innsattes behov og ses hen til i hvilken utstrekning han eller hun vil kunne nyttiggjøre seg og bygge videre på tiltaket etter løslatelse. Dersom det søkes om frigang til arbeid eller skole, skal det legges vekt på hvilken utdanning og arbeidserfaring innsatte har fra tidligere og om frigangen vil kunne bidra til at han eller hun etter løslatelse får innpass i det ordinære arbeidsmarkedet. Det skal legges vekt på innsattes alder, forhistorie, hvor lenge han eller hun har gjennomført fengselsstraff, motivasjon osv.

Frigang vil hovedsakelig bli gitt i den utstrekning kriminalomsorgen selv ikke har et tilsvarende tilbud.

Sviktfarevurdering

Søknad om frigang innvilges bare dersom det etter en konkret vurdering anses sikkerhetsmessig forsvarlig. Frigang skal ikke innvilges dersom det er grunn til å anta at innsatte vil begå nye straffbare handlinger, unndra seg straffegjennomføringen ved å utebli etter arbeid- eller skoletidens slutt, bryte vilkår eller på annen måte misbruke frigangen.

Det kreves ikke alminnelig sannsynlighetsovervekt (mer enn 50 prosent) for at misbruk vil finne sted. Det er tilstrekkelig at det er ”grunn til å anta” at det foreligger fare for svikt, det vil si: at det foreligger en konkret mistanke om sviktfare.

Ved avgjørelsen skal det legges vekt på kriminalomsorgens totale kjennskap til den innsatte fra nåværende eller tidligere fengselsopphold, straffesakens dokumenter, tidligere kriminalitet osv. Det skal særlig legges vekt på den adferd som han eller hun har vist under straffegjennomføringen, som hvordan tidligere utganger har forløpt. Vanligvis bør innsatte ha gjennomført flere permisjoner uten anmerkninger før frigang innvilges.

Frigang vil normalt foregå fra fengsel med lavere sikkerhetsnivå eller overgangsbolig. Bare unntaksvis kan frigang finne sted fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå.