Fortsatt styrking av samfunnsstraffen
|
Regjeringen kommer til å fortsette innsatsen for alternative straffereaksjoner med full styrke og vil legge forholdene til rette slik at bruken av samfunnsstraff fremdeles skal øke. Det understreket statssekretær Anne Rygh Pedersen da hun onsdag åpnet en nasjonal dagskonferanse om samfunnsstraff.
|
Egnet reaksjon overfor unge lovbrytere
Samfunnsstraff er et alternativ til ubetinget fengsel, og kan bestå av samfunnsnyttig tjeneste, program, individuelle samtaler, behandling, mekling i konfliktråd og andre tiltak som er relevante i forhold til den enkeltes kriminalitet.
- Den utforming samfunnsstraffen har fått i lov- og regelverk gjør at den i våre øyne har det meste av hva vi kan ønske oss av en straffereaksjon, sa statssekretær Anne Rygh Pedersen.
- Den setter store krav til domfelte om å ta ansvar for sine egne handlinger. Den gir rike muligheter til å redusere bruken av fengsel. Og den gir god anledning til å involvere lokalsamfunnet, søke profesjonell bistand fra andre myndighetsområder og jobbe faglig med de domfelte slik at skadevirkningene av straff reduseres og muligheten for tilbakefall blir minimalisert, mente statssekretæren, som i særlig grad betonte viktigheten av å bruke alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere:
- Vi mener det må reageres raskt mot unge under 18 år som begår straffbare handlinger - både for å signalisere alvoret og konsekvensene av å begå kriminalitet, og for å understreke at samfunnet ikke aksepterer dette. Men vi mener også at denne reaksjonen må være fornuftig, og at den må ha for øye at den unge ikke skal begå nye straffbare handlinger etter endt soning. Vi i regjeringen håper nå å få Stortinget med på at de unge som hovedregel ikke skal dømmes til fengsel, men til alternative reaksjonsformer som mekling i konfliktråd, betinget dom med vilkår og samfunnsstraff, sa hun.
Gode resultater
Fire år etter innføringen er også de domfeltes erfaringer med samfunnsstraffen til dels svært gode. Dette kom frem i en fersk evaluering som ble lagt frem på konferansen onsdag.
Forsker Ragnar Kristoffersen og seniorrådgiver Torunn Højdahl har siden innføringen i 2002 fulgt samfunnsstraffen tett. I to tidligere rapporter har de evaluert straffereaksjonen sett fra tilsattes, lederes og samarbeidspartneres ståsted. I den tredje og siste undersøkelsen, en rapport som blir publisert av KRUS i april, rettes søkelyset mot de domfelte: mot deres behov, opplevelse og erfaringer i forhold til straffereaksjonen og friomsorgen.
Kristoffersen og Højdahls materiale baserer seg på en spørreundersøkelse foretatt blant 268 personer som fullførte samfunnstraff i fjor høst, dybdeintervju med 51 av disse, samt observasjon av møtet mellom saksbehandler og domfelte. Og beskrivelsen KRUS-forskerne la frem, tegnet et bilde av en straffereaksjon som langt på vei ser ut til å fungere etter intensjonen.
På en skala fra 1-6 der 6 er best, beskriver de domfelte sine erfaringer med saksbehandlere og samfunnsstraff på følgende måte:
| Tema |
Gjennomsnittlig skåre |
Forhold til saksbehandler: |
5,51 |
| Informasjon om straffen og forventninger: | 5,38 |
| Tro på et liv uten kriminalitet de neste fem årene: | 5,25 |
| Fikk det innhold i straffen som jeg ønsket meg: | 5,10 |
| Fått innsikt i lovbruddet: | 4,63 |
| Fornøyd med livet nå: | 4,54 |
| Straffen har vært lett å gjennomføre: | 4,44 |
| Ønske om endring med henhold til kriminalitet: | 4,25 |
Samtidig viser tilbakefallsundersøkelser at tre år etter iverksatt samfunnsstraff, har 79 prosent av de dømte ikke fått ny kriminalomsorgsdom, 16 prosent har fått ny ubetinget dom, mens 5 prosent fikk ny samfunnsstraff.
Møtt som medmennesker
- De domfelte føler at de i friomsorgen har blitt møtt som et medmenneske. Kanskje for første gang i sitt liv opplever de at noen hører på dem og respekterer dem. Denne opplevelsen er en særlig viktig faktor for endringsprosessen, sa Torunn Højdahl som også understreket behovet for et godt og bredt tilrettelagt tilbud etter gjennomført straff:
- I friomsorgen har de domfelte møtt et menneske som bryr seg. Da blir det viktig å få til en god overgang, slik at de ikke kommer ut til et intet, sa hun - og hadde god støtte for disse synspunktene i statssekretær Anne Rygh Pedersens åpningstale:
- Vårt mål er at alle domfelte ved løslatelse skal ha et apparat rundt seg, et tilbud som vil gi dem noe fast å komme ut til: en jobb, en utdanning, en bolig. Vi vil ha en tett oppfølging fra de etatene som er nødvendig for å få det til, og vi vil sette inn de virkemidlene som skal til for å tilrettelegge et godt alternativ for den enkelte, sa statssekretæren, som også oppfordret deltakerne til å arbeide aktivt med å formidle samfunnsstraffens potensiale og innhold videre til befolkningen:
En faktabasert og nyansert kriminalpolitisk debatt
- Vi trenger saklige, gode innlegg i alle sammenhenger som dreier seg om dette temaet, påpekte hun.
- Mitt budskap er at vi må bli flinkere til å vise samfunnet hva straffereaksjoner utenfor fengsel egenlig går ut på. Vi må avlive myter, vi må peke på muligheter, vi må etablere kunnskap, og vi må fremheve at det ikke er ett, men summen av mange og helhetlige tiltak som på sikt virker kriminalitetsforebyggende. Klart sagt: Vi må synliggjøre at god kriminalomsorg er god kriminalitetsbekjempelse. Vi må medvirke til at den offentlige debatten omkring kriminalomsorgen er mest mulig faktabasert og nyansert. Og vi må få frem at det å satse på alternative straffereaksjoner, øke ressursene til kriminalomsorgen, og styrke det forvaltningsmessige samarbeidet, er god kriminalpolitikk - for justissektoren som helhet og for den allmenne trygghet, sa Anne Rygh Pedersen.
Relaterte saker og dokumenter:
- Temaside om samfunnsstraff
- Lovendringer om bruk av samfunnsstraff (21/12 2005)
- Højdahl, T. & Kristoffersen, R. (2004). Samfunnsstraff 2003: resultater og utfordringer. Dokumentasjon og debatt. Oslo: KRUS. Nr 2.
- Højdahl, T. & Kristoffersen, R. (2003). Evaluering av innføringen av samfunnsstraffen. Dokumentasjon og debatt. Oslo: KRUS. Nr 1.
