Forskning og innsattes barn

Bladet Forskningsetikk, som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteer, har i sitt siste nummer sett nærmere på den forskning som gjøres på innsattes barn.

Forsker Marit Egge er opptatt av det hun omtaler som "de skjulte barna". Gjennom sitt arbeid ved Politihøgskolen ønsker hun å bidra til at de blir synlige. Det er viktig å finne ut noe om hvilke behov barna har. – Vi skal ikke bare høre barnas stemme. Vi skal prøve å forstå saken fra barnets perspektiv, sier hun. Nye retningslinjer for forskning i kriminalomsorgen snart skal ut på høring. De skal også inneholde punkter om forskning i forhold til barn av innsatte. – Forskning i kriminalomsorgen er ikke nytt, men ingen prosjekt initiert av oss har så langt vært rettet direkte mot barn eller unge, sier forsker Berit Johnsen ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS).

- En viktig del av arbeidet med fangers pårørende er kontakten med fangers barn, en gruppe som heldigvis har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Men hvordan det oppleves å være barn av en innsatt, vet vi for lite om. Det sier Anne Berit Sandvik og Nina Morseth Lauritzen i Foreningen for fangers pårørende (FFP). Mette Bøklepp Schevik er i sluttfasen av sin masteroppgave om å ha far i fengsel. – Jeg har i flere år – også gjennom andre oppgaver jeg har gjort opp gjennom studietiden, interessert meg for barnets stilling i det norske samfunn. Kriminalomsorgen har ansvar for fangene, men hvem tenker på det ”pårørende” barnet? Det er ikke sikkert barnet liker de tiltakene vi setter i gang, vi må derfor spørre barna for å finne ut hva som er best for dem, sier hun.