Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden

Fornøyd med utdanningen i fengslene

Innsatte under utdanning i fengselet er fornøyde med kvaliteten på utdanninga. De oppgir at kravene ikke er for høye, og de sier også at vanskelighetsgraden ikke er for stor. Samtidig opplever 42,5 prosent av de spurte at manglende tilgang på datautstyr skaper vansker for opplæringen de er i gang med. Dette kommer frem i en ny rapport fra Fylkesmannen i Hordaland.

UNDERVISNINGSTILBUDET I KRIMINALOMSORGEN:
  • Innsatte har i utgangspunktet samme rett til tjenester og tilbud som befolkningen for øvrig. Sosiale tjenester, helsetjenester, undervisning og kulturtilbud ytes derfor overfor innsatte av de samme offentlige etatene som ellers har ansvaret for dette i samfunnet.
  • Det er Fylkesmannen i Hordaland som har ansvaret for den opplæringen som skjer innenfor kriminalomsorgen i hele landet. Fylkesmannen i Hordaland fordeler midler til fylkeskommunene, som står for selve opplæringen.
  • Alle som gjennomfører fengselsstraff i Norge, skal tilbake til et liv ute i samfunnet. De generelle målene for opplæring er av den grunn også helt sentrale for undervisningstilbudet i kriminalomsorgen. Skolen skal gi kunnskap og ferdigheter som gjør den enkelte i stand til å utnytte sine evner og realisere sine visjoner. Den skal formidle verdier slik at den enkelte kan ta ansvar for seg selv og sine medmennesker, og den skal sette elevene i stand til å bidra i arbeid og utvikling av samfunnet.
  • Opplæringsloven gir unge og voksne etter nærmere regler, rett og plikt til opplæring på grunnskolenivå, rett til videregående opplæring, og rett til ny grunnskoleopplæring og spesialundervisning. Opplæringen som blir gitt innsatte, er et viktig bidrag til kvalifisering for arbeid eller videre utdanning etter gjennomført straff. Et overordnet prinsipp er at undervisning som har startet i fengsel, skal følges opp av den ordinære skolevirksomheten i samfunnet.
I rapporten ”Innsatte i norske fengsel. Utdanningskvalitet, læringsstrategier og motivasjon” fremgår det at innsatte som tar utdanning, i gjennomsnitt har høy motivasjon for opplæringen. De oppgir både ”mesteringsforventning”, at utdanningen betraktes som verdifull og at det er et lavt nivå av ”test-angst”.

Samtidig viser rapporten fra Fylkesmannen i Hordaland at 42,5 prosent av de innsatte under opplæring opplever at manglende tilgang på datautstyr skaper vansker for undervisningen. Én av tre mener videre at sikkerhetsrutinene i fengslene skaper vansker for utdanningen, mens én av fire oppgir at også overføring under soning fører til slike problemer.

Hovedpunkt
Kartleggingen er gjennomført av fagsjef Ole-Johan Eikeland (Eikeland forsking og undervising), professor Terje Manger (Universitetet i Bergen) og førsteamanuensis Åge Diseth (Universitetet i Bergen) etter oppdrag fra Fylkesmannen i Hordaland. 2250 innsatte svarte på spørreskjemaet, noe som er en svarprosent på 71,1 av de som fikk skjemaet 2. - 9. februar 2006.

Under er de viktigste funnene oppsummert. Undersøkelsen tar for seg 1) hvordan de innsatte evaluerer undervisningstilbudet, 2) ulike vansker de måtte ha med utdanningen, 3) hvilken motivasjon de har for utdanning, og 4) hvilke læringsstrategier de benytter.
  • 30,1 prosent av deltakerne i undersøkelsen er under opplæring.
  • 55,9 prosent av de som er under opplæring tar videregående opplæring.
  • 45,3 prosent av de som tar videregående opplæring tar allmenne/økonomiske/administrative fag.
  • 42,9 prosent av de som tar videregående opplæring tar yrkesfag.
  • 37,9 prosent oppgir at de har litt eller mye lese- eller skrivevansker.
  • 47,8 prosent oppgir at de har litt eller mye regne- eller matematikkvansker.
  • Det er ingen forskjell i selvrapporterte vansker (lese eller skrive/regne eller matematikk) mellom de innsatte som tar utdanning og de som ikke tar utdanning.
  • De som tar universitets/høyskolefag oppgir mindre lærevansker og bedre ferdigheter.
  • De som tar ungdomsskole og videregående grunnkurs oppgir større lærevansker og dårligere ferdigheter.
  • Innsatte under utdanning er i gjennomsnitt fornøyd med utdanningskvaliteten.
  • Innsatte under utdanning oppgir at de stort sett ikke synes kravene i utdanningen er for høye eller at vanskelighetsgraden er for stor.
  • Innsatte under utdanning mener at tilgangen på datautstyr (IKT) er for dårlig.
  • 42,5 prosent mener at manglende tilgang på datautstyr (IKT) skaper vansker for utdanningen de nå er i gang med.
  • 33,5 prosent mener at sikkerhetsrutinene i fengsel skaper vansker for utdanningen.
  • 26,0 prosent mener at overføring under soning skaper vansker for utdanningen.
  • Deltakerne i undersøkelsen oppga i gjennomsnitt et høyt nivå av motivasjon i form av ’mestringsforventning’ (’self-efficacy’) og ’verdi’ (at de betraktet utdanningen som verdifull) og et lavt nivå av ’test-angst’.
  • Deltakerne i undersøkelsen oppga i gjennomsnitt et nokså høyt nivå av læringsstrategier.
  • Det var klare sammenhenger mellom motivasjon og bruk av læringsstrategier.
  • De som har stor grad av lærevansker (lese/skrive/regne/matematikk) og dårlige ferdigheter til å lære har svakere motivasjon og dårligere læringsstrategier.
  • De som har liten grad av lærevansker (lese/skrive/regne/matematikk) og gode ferdigheter til å lære har sterkere motivasjon og bedre læringsstrategier.
  • De som vurderer undervisningskvaliteten som god og krav/vanskelighetsgrad som passende har sterkere motivasjon og bedre læringsstrategier.
  • De som vurderer undervisningskvaliteten som dårlig og krav/vanskelighetsgrad som upassende har svakere motivasjon og dårligere læringsstrategier.
Veier videre
- Selv om de innsatte som gruppe er generelt fornøyd med utdanningskvaliteten, er det grunn til å være oppmerksom på at en del av de innsatte også uttrykker misnøye i forhold til ulike sider av utdanningen, skriver Ole-Johan Eikeland, Terje Manger og Åge Diseth.

De trekker frem følgende forhold som de mener bør vektlegges i arbeidet med å bedre utdanningskvaliteten:
  1. Generelt bedre tilrettelegging for utdanning i fengsel ved å øke tilgjengeligheten til de typer utdanning det er behov for.
  2. Tilpasse undervisningen til behovet.
  3. Bedre tilgang på IKT-utstyr.
  4. Arbeide for at sikkerhetsrutiner og overføring under soning i mindre grad kommer i konflikt med opplæring av innsatte.
  5. Utdanningskvaliteten for de som tar fag på universitets/høyskolenivå kan antakelig bedres ved å bedre tilgangen til å ta disse fagene.
  6. Fremme bruk av gode læringsstrategier ved å vektlegge motivasjonsfaktorene ’verdi’ og ’mestringsforventning’
Les rapporten i sin helhet. Relaterte artikler:
Språk Norsk - NorwegianSpråk English - Engelsk