Fornøyd med utdanningen i fengslene
Innsatte under utdanning i fengselet er fornøyde med kvaliteten på utdanninga. De oppgir at kravene ikke er for høye, og de sier også at vanskelighetsgraden ikke er for stor. Samtidig opplever 42,5 prosent av de spurte at manglende tilgang på datautstyr skaper vansker for opplæringen de er i gang med. Dette kommer frem i en ny rapport fra Fylkesmannen i Hordaland.
UNDERVISNINGSTILBUDET I KRIMINALOMSORGEN:
|
Samtidig viser rapporten fra Fylkesmannen i Hordaland at 42,5 prosent av de innsatte under opplæring opplever at manglende tilgang på datautstyr skaper vansker for undervisningen. Én av tre mener videre at sikkerhetsrutinene i fengslene skaper vansker for utdanningen, mens én av fire oppgir at også overføring under soning fører til slike problemer.
Hovedpunkt
Kartleggingen er gjennomført av fagsjef Ole-Johan Eikeland (Eikeland forsking og undervising), professor Terje Manger (Universitetet i Bergen) og førsteamanuensis Åge Diseth (Universitetet i Bergen) etter oppdrag fra Fylkesmannen i Hordaland. 2250 innsatte svarte på spørreskjemaet, noe som er en svarprosent på 71,1 av de som fikk skjemaet 2. - 9. februar 2006.
Under er de viktigste funnene oppsummert. Undersøkelsen tar for seg 1) hvordan de innsatte evaluerer undervisningstilbudet, 2) ulike vansker de måtte ha med utdanningen, 3) hvilken motivasjon de har for utdanning, og 4) hvilke læringsstrategier de benytter.
- 30,1 prosent av deltakerne i undersøkelsen er under opplæring.
- 55,9 prosent av de som er under opplæring tar videregående opplæring.
- 45,3 prosent av de som tar videregående opplæring tar allmenne/økonomiske/administrative fag.
- 42,9 prosent av de som tar videregående opplæring tar yrkesfag.
- 37,9 prosent oppgir at de har litt eller mye lese- eller skrivevansker.
- 47,8 prosent oppgir at de har litt eller mye regne- eller matematikkvansker.
- Det er ingen forskjell i selvrapporterte vansker (lese eller skrive/regne eller matematikk) mellom de innsatte som tar utdanning og de som ikke tar utdanning.
- De som tar universitets/høyskolefag oppgir mindre lærevansker og bedre ferdigheter.
- De som tar ungdomsskole og videregående grunnkurs oppgir større lærevansker og dårligere ferdigheter.
- Innsatte under utdanning er i gjennomsnitt fornøyd med utdanningskvaliteten.
- Innsatte under utdanning oppgir at de stort sett ikke synes kravene i utdanningen er for høye eller at vanskelighetsgraden er for stor.
- Innsatte under utdanning mener at tilgangen på datautstyr (IKT) er for dårlig.
- 42,5 prosent mener at manglende tilgang på datautstyr (IKT) skaper vansker for utdanningen de nå er i gang med.
- 33,5 prosent mener at sikkerhetsrutinene i fengsel skaper vansker for utdanningen.
- 26,0 prosent mener at overføring under soning skaper vansker for utdanningen.
- Deltakerne i undersøkelsen oppga i gjennomsnitt et høyt nivå av motivasjon i form av mestringsforventning (self-efficacy) og verdi (at de betraktet utdanningen som verdifull) og et lavt nivå av test-angst.
- Deltakerne i undersøkelsen oppga i gjennomsnitt et nokså høyt nivå av læringsstrategier.
- Det var klare sammenhenger mellom motivasjon og bruk av læringsstrategier.
- De som har stor grad av lærevansker (lese/skrive/regne/matematikk) og dårlige ferdigheter til å lære har svakere motivasjon og dårligere læringsstrategier.
- De som har liten grad av lærevansker (lese/skrive/regne/matematikk) og gode ferdigheter til å lære har sterkere motivasjon og bedre læringsstrategier.
- De som vurderer undervisningskvaliteten som god og krav/vanskelighetsgrad som passende har sterkere motivasjon og bedre læringsstrategier.
- De som vurderer undervisningskvaliteten som dårlig og krav/vanskelighetsgrad som upassende har svakere motivasjon og dårligere læringsstrategier.
- Selv om de innsatte som gruppe er generelt fornøyd med utdanningskvaliteten, er det grunn til å være oppmerksom på at en del av de innsatte også uttrykker misnøye i forhold til ulike sider av utdanningen, skriver Ole-Johan Eikeland, Terje Manger og Åge Diseth.
De trekker frem følgende forhold som de mener bør vektlegges i arbeidet med å bedre utdanningskvaliteten:
- Generelt bedre tilrettelegging for utdanning i fengsel ved å øke tilgjengeligheten til de typer utdanning det er behov for.
- Tilpasse undervisningen til behovet.
- Bedre tilgang på IKT-utstyr.
- Arbeide for at sikkerhetsrutiner og overføring under soning i mindre grad kommer i konflikt med opplæring av innsatte.
- Utdanningskvaliteten for de som tar fag på universitets/høyskolenivå kan antakelig bedres ved å bedre tilgangen til å ta disse fagene.
- Fremme bruk av gode læringsstrategier ved å vektlegge motivasjonsfaktorene verdi og mestringsforventning
- Innsatte i norske fengsel. Utdanningskvalitet, læringsstrategier og motivasjon. Fylkesmannen i Hordaland, 2006
- Motiv for utdanning i fengsel (10/11 2006)
- Innsette og utdanning i fengsel (15/09 2006)