Historien om fengselsvesenetFengselsvesenet
Frihetsstraffen spilte fram til 1700-tallet en beskjeden rolle innenfor straffesystemet. Forvisning, legemsstraff og dødsstraff var de vanligste reaksjonsformene. Utviklingen på 1700-tallet og fram til 1814 bar preg av en gradvis overgang til frihetsstraff. I 1814 ble legemsstraffen helt avskaffet.
Skriv ut artikkelStraffeanstaltkommisjonens innstilling fra 1841 foreslo at festningene og slaveriene måtte nedlegges og at det i stedet burde bygges sentralanstalter i form av cellefengsler. Det første fengslet, Botsfengslet i Oslo, sto ferdig i 1851. Gjennom bestemmelsene om påtaleunnlatelse og betinget dom, ble personer som hadde begått relativt lite graverende lovbrudd, holdt utenfor fengsel.
Den første samlede fengselslov kom i 1903. Det sentrale ledd i fangebehandlingen var eneromsbehandling og klassesystem, der de innsatte som følge av god oppførsel, kunne flyttes oppover i systemet og få flere goder. På samme tid ble det innført adgang til å løslate innsatte på prøve.
Fengselsloven av 1958 var opprinnelig preget av behandlingsoptimisme. Straffeutmålingen ble etter hvert preget av lovbruddets grovhet og gjerningsmannens subjektive skyld uten særlig tro på straffens forbedrende virkning. Loven var samtidig preget av antakelsen om isolasjonens negative virkninger og av at de skadelige virkningene av fullbyrdelsen skulle reduseres.
Den første samlede fengselslov kom i 1903. Det sentrale ledd i fangebehandlingen var eneromsbehandling og klassesystem, der de innsatte som følge av god oppførsel, kunne flyttes oppover i systemet og få flere goder. På samme tid ble det innført adgang til å løslate innsatte på prøve.
Fengselsloven av 1958 var opprinnelig preget av behandlingsoptimisme. Straffeutmålingen ble etter hvert preget av lovbruddets grovhet og gjerningsmannens subjektive skyld uten særlig tro på straffens forbedrende virkning. Loven var samtidig preget av antakelsen om isolasjonens negative virkninger og av at de skadelige virkningene av fullbyrdelsen skulle reduseres.
