Fengselet som endringsarena

OM GRUNNUTDANNINGEN I KRIMINALOMSORGEN: Fengselsskolen Det er Fengselsskolen ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) som utdanner fengselsbetjenter i Norge. Utdanningen er toårig, inndelt i ett praksisår og ett teoriår. Teoriåret gjennomføres i Fengselsskolens lokaler i Oslo. Her får aspirantene opplæring i temaer som kriminalkunnskap, etikk, miljøarbeid, sosiologi, psykologi, strafferett, menneskesyn og aktivitetsledelse. Som i praksisåret, vil aspirantene også her bli møtt av en veileder som følger dem aktivt opp gjennom hele studieperioden. Verksbetjentutdanningen Verksbetjentene i kriminalomsorgen arbeider med vedlikehold, drift av fengselet, opplæring og sysselsetting av innsatte. Grunnutdanningen for tilsatte i verksdriften gis ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS). Utdanningen tilrettelegges slik at de tilsatte kan tilegne seg fengselsfaglige kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å utføre en forventet og forsvarlig yrkesutøvelse i norsk kriminalomsorg. Utdanningen varer i omkring ni måneder og er organisert som en blanding av samlinger og mellomperioder.

Kriminalomsorgen er en etat som daglig beveger seg i spenningsfeltet mellom omsorg og kontroll, rehabilitering og frihetsberøvelse. Dette møtet stiller store krav - ikke bare til de verdivalg, normsett og ressurser samfunnet bruker for å regulere maktutøvelsen, men også til en utdanning og fagutvikling som spiller en sentral rolle for at kriminalomsorgens tiltak skal holde høy kvalitet og tilfredsstillende standard.

Sentrale områder
Denne uka utkom boka ”Fengslet som endringsarena”, en samling artikler som tematiserer og behandler en rekke sentrale områder innenfor kriminalomsorgsfaget. Boka er først og fremst skrevet for utdanningen av fengselsbetjenter og verksbetjenter, men er også utgitt for å stimulere til debatt og refleksjon om straffegjennomføringen i Norge.

- Med kravet fra Kriminalomsorgens sentrale forvaltning om å gi en fengselsbetjentutdanning på høyere nivå, må vi ha fagtekster som faktisk omhandler vår fagprofesjon og som er bearbeidet i forhold til anerkjent litteratur og forskning på fagfelt som angår kriminalomsorgen, skriver redaktør Egil Larsen i innledningskapitlet.

Tekster om egen profesjon
Larsen trekker også frem de mange endringene som har skjedd i kriminalomsorgen de siste årene – både med tanke på ny straffegjennomføringslov, omorganisering av etaten og nye strategidokumenter – som viktige årsaker til at KRUS nå har utgitt denne artikkelsamlingen.

- Grunnutdanningen bruker mye litteratur som er generell innenfor ulike fagtradisjoner og som anvendes i tilgrensende fagprofesjoner til kriminalomsorgen, men behovet for å utvikle noe eget har vært presserende, mener han.

Dette er noen av kapitlene som finnes i boka ”Fengslet som endringsarena”:

• Kriminalomsorg – samfunnsmessig differensiering og fangesyn
• Menneskesyn og verdigrunnlag i kriminalomsorgen
• Veien mellom etikk og moral
• På sporet av den profesjonelle fengselsbetjenten
• Betjentrollen og straffegjennomføringsloven
• Totale trekk ved fengsel og fengsling
• Kartleggingsverktøy
• Programvirksomhet i kriminalomsorgen
• Motiverende samtale (MI)
• Miljøarbeid i fengsel
• Hvordan forstå og møte konflikter i fengselshverdagen
• Restorative Justice – konfliktmegling i fengsel
• Betjentrollen i organisasjonen
• Kvalitet i varetektsarbeidet
• Ledelse og makt i kriminalomsorgen
• Sikkerhet i kriminalomsorgen
• Vitenskap og metode
• Kriminalantropologiens betydning for straffelovgivningen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet