Evaluering av tiltak for volds- eller sedelighetsdømte
Hva er innhold og teorigrunnlag i det tilbudet som i dag gis domfelte med volds- eller sedelighetsproblematikk? Hva er så langt dokumentert av resultater i dette arbeidet? Og hvilke utfordringer står tiltakene overfor når det gjelder å legge til rette for resultatvurdering? Dette er noen av problemstillingene som drøftes i en fersk evalueringsrapport fra Forskningsstiftelsen Fafo.
På oppdrag fra Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) har Fafo evaluert fem av de tiltakene som benyttes for personer som er dømt for volds- eller sedelighetskriminalitet: ATV-programmet, virksomheten ved Institutt for klinisk sexologi og terapi, volds- og sedelighetsprogrammene ved Bergen fengsel, og sinnemestringsprogrammet ved Brøset.
Dette er alle tiltak som tar utgangspunkt i kriminalitetsspesifikke kjennetegn, men som samtidig er basert på ulike teoretiske fundament og illustrerer forskjellige tilnærmingsmåter i sitt arbeid med volds- og sedelighetsdømte. Initiativet til undersøkelsen ble tatt for å etablere en bedre og mer systematisk kunnskap om dette tilbudet som gis denne gruppen domfelte.
Fokus på straffens innhold
- Volds- og sedelighetskriminalitet er gjenstand for mye offentlig oppmerksomhet, og hva som bør være samfunnets respons overfor utøverne av slik kriminalitet, er et tilbakevendende debattema i media. Ofte dreier denne meningsutvekslingen seg om hva som er den riktige mengden straff og mindre om hva som bør eller skal være straffens innhold. I denne rapporten setter vi søkelyset på deler av det som per i dag er straffens innhold for noen av dem som dømmes til fengsel for volds- eller sedelighetskriminalitet, forteller forsker Christine Friestad ved Fafo.
I rapporten Tilbudet til volds- og sedelighetsdømte presenterer hun de fem tiltakene i forhold til målgruppe, målsetning, teoretisk forankring, praktisk utforming, organisering, dokumentasjon og resultater. Beskrivelsen er basert på skriftlig materiale de ulike tiltakene selv har frembrakt og på utdypende informasjon som er hentet inn gjennom intervju med fagansvarlige og deltakere.
Tiltakenes hovedutfordringer
Christine Friestad trekker i særlig grad frem to utfordringer tiltakene står overfor i arbeidet med å tilrettelegge resultatvurderingen. Den første dreier seg om å inkorporere i tilbudene kunnskap om den norske fangebefolkningen og de behovene som er vist å prege denne. Dette er nødvendig for å tilpasse tiltakene til en norsk virkelighet, mener hun. Den andre hovedutfordringen retter seg mot å gjøre skillet mellom behandlingstiltak og straffegjennomføring tydelig på alle nivåer, for på den måten å sikre optimal kvalitet på begge deler.
Skal denne faglige utviklingen lykkes, forutsetter det samtidig samarbeid og erfaringsutveksling på tvers av ulike tjenestesystemene. Skjæringspunktene mellom kriminalomsorg og helsevesen fremstår her som sentrale samarbeidsområder som krever en felles grunnleggende diskusjon av ansvars- og arbeidsdeling, hevder Friestad:
- Det har ligget i vårt mandat å påpeke mangler og forbedringspunkter ved dagens praksis. Samtidig er det viktig å understreke det betydelige arbeidet som nedlegges av engasjerte medarbeidere i tiltakene. Kvaliteten på tilbudet til volds- og sedelighetsdømte er helt avhengig av at kriminalomsorgen organisatorisk og ressursmessig legger til rette for å ivareta dette engasjementet. Det innebærer bl.a. å sørge for faglig støtte, både i form av utdanning, kontinuerlig veiledning, og rom for erfaringsutveksling mellom ulike enkelttiltak, og ikke minst - mellom enkelttiltak og hverdagslivet i fengselet. Det kan bidra til et bedre soningsmiljø for alle innsatte - ikke bare den lille gruppen som deltar i de tiltakene denne rapporten omhandler, heter det i evalueringen.
Les rapporten i sin helhet: Relaterte artikler:
 TILTAK FOR VOLDS- ELLER SEDELIGHETSDØMTE: Forsker Christine Friestad ved Fafo har på oppdrag fra Kriminalomsorgens utdanningssenter evaluert fem tiltak for volds- eller sedelighetsdømte. Rapporten gir konkrete innspill til hvert enkelt av de fem tiltakene og peker blant annet på to hovedutfordringer i arbeidet for å legge til rette for resultatvurdering: 1) å inkorporere i tiltakene kunnskap om den norske fangebefolkningen og de behovene som er vist å prege denne; 2) å gjøre skillet mellom behandlingstiltak og straffegjennomføring tydelig på alle nivåer, for å sikre optimal kvalitet på begge deler. |
Dette er alle tiltak som tar utgangspunkt i kriminalitetsspesifikke kjennetegn, men som samtidig er basert på ulike teoretiske fundament og illustrerer forskjellige tilnærmingsmåter i sitt arbeid med volds- og sedelighetsdømte. Initiativet til undersøkelsen ble tatt for å etablere en bedre og mer systematisk kunnskap om dette tilbudet som gis denne gruppen domfelte.
Fokus på straffens innhold
- Volds- og sedelighetskriminalitet er gjenstand for mye offentlig oppmerksomhet, og hva som bør være samfunnets respons overfor utøverne av slik kriminalitet, er et tilbakevendende debattema i media. Ofte dreier denne meningsutvekslingen seg om hva som er den riktige mengden straff og mindre om hva som bør eller skal være straffens innhold. I denne rapporten setter vi søkelyset på deler av det som per i dag er straffens innhold for noen av dem som dømmes til fengsel for volds- eller sedelighetskriminalitet, forteller forsker Christine Friestad ved Fafo.
I rapporten Tilbudet til volds- og sedelighetsdømte presenterer hun de fem tiltakene i forhold til målgruppe, målsetning, teoretisk forankring, praktisk utforming, organisering, dokumentasjon og resultater. Beskrivelsen er basert på skriftlig materiale de ulike tiltakene selv har frembrakt og på utdypende informasjon som er hentet inn gjennom intervju med fagansvarlige og deltakere.
Tiltakenes hovedutfordringer
Christine Friestad trekker i særlig grad frem to utfordringer tiltakene står overfor i arbeidet med å tilrettelegge resultatvurderingen. Den første dreier seg om å inkorporere i tilbudene kunnskap om den norske fangebefolkningen og de behovene som er vist å prege denne. Dette er nødvendig for å tilpasse tiltakene til en norsk virkelighet, mener hun. Den andre hovedutfordringen retter seg mot å gjøre skillet mellom behandlingstiltak og straffegjennomføring tydelig på alle nivåer, for på den måten å sikre optimal kvalitet på begge deler.
Skal denne faglige utviklingen lykkes, forutsetter det samtidig samarbeid og erfaringsutveksling på tvers av ulike tjenestesystemene. Skjæringspunktene mellom kriminalomsorg og helsevesen fremstår her som sentrale samarbeidsområder som krever en felles grunnleggende diskusjon av ansvars- og arbeidsdeling, hevder Friestad:
- Det har ligget i vårt mandat å påpeke mangler og forbedringspunkter ved dagens praksis. Samtidig er det viktig å understreke det betydelige arbeidet som nedlegges av engasjerte medarbeidere i tiltakene. Kvaliteten på tilbudet til volds- og sedelighetsdømte er helt avhengig av at kriminalomsorgen organisatorisk og ressursmessig legger til rette for å ivareta dette engasjementet. Det innebærer bl.a. å sørge for faglig støtte, både i form av utdanning, kontinuerlig veiledning, og rom for erfaringsutveksling mellom ulike enkelttiltak, og ikke minst - mellom enkelttiltak og hverdagslivet i fengselet. Det kan bidra til et bedre soningsmiljø for alle innsatte - ikke bare den lille gruppen som deltar i de tiltakene denne rapporten omhandler, heter det i evalueringen.
Les rapporten i sin helhet: Relaterte artikler:
