Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden

Evaluering av Narkotikaprogram med domstolskontroll

Narkotikaprogram med domstolskontroll ble innført som treårig prøveordning i januar 2006. I en fersk rapport fra KRUS evalueres oppstarten av dette arbeidet.
ND-senteret i Oslo
Prøveordningen Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) innebærer at rusmisbrukere kan dømmes til å gjennomgå et rehabiliteringsprogram som vilkår for betinget dom.

Forpliktende samarbeid

Formålet er å forebygge ny kriminalitet og fremme domfeltes rehabilitering. Ordningen skal også bidra til å forbedre de praktiske hjelpe- og behandlingstilbudene for rusmiddelmisbrukere som omfattes av ordningen. Til sammen ble 30 personer dømt til ND i 2006: 19 i Bergen og 11 i Oslo. I forskriften til straffereaksjonen heter det at gjennomføringen krever en felles innsats og et forpliktende samarbeid mellom ulike sektorer og forvaltningsnivåer. Arbeidet knyttes til et dagsenter, og innholdet tilrettelegges av et tverrfaglig team bestående av representanter fra blant annet sosialtjenesten i kommunen, opplæringssektoren, spesialisthelsetjenesten og kriminalomsorgen. I en ny evalueringsrapport fra Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) ser Berit Johnsen og Monika Svendsen nærmere på oppstarten av disse teamene og sentrene.

Forfatterne peker her blant annet på følgende:

  • De to ND-sentrene er organisert forskjellig. Mens man i Bergen har et innholdsmessig tilbud til de domfelte, søker man i Oslo å benytte eksisterende tilbud for rusmisbrukere som finnes i byen.
  • De to ND-sentrene har brukt ulik tid i tilsettingsprosessen. Mens teamet i Bergen var fulltallig i mars, var teamet i Oslo fulltallig i juni. Det første halvåret i Oslo ble derfor preget av venting og av å ikke komme ordentlig i gang. Begge teamene har brukt tid på å etablere sentrene, noe som teammedlemmene mener har skapt et eierforhold og samhold i teamene. Én av de store utfordringene for teamene i oppstartprosessen har vært å omdanne den politiske oppgaven til den primære faglige oppgaven. Ved hjelp av fagdager, en tydelig styringsgruppe og avklaringer i en del prinsipielle diskusjoner, er vårt inntrykk at Osloteamet kom lengre i denne prosessen enn Bergensteamet i 2006.
  • ND er et tverretatlig og tverrfaglig prosjekt. For at dette skal ivaretas på best mulig måte er det viktig at alle involverte instanser opplever et eierforhold og at de tar del i prosjektet. Dette krever involvering fra de forskjellige etatene som har arbeidsgiveransvar, ikke minst i forhold til å ivareta sine teammedlemmer. Spesielt i en oppstartsfase som har vært preget av at teammedlemmene arbeider mye likt, synes dette å være viktig. Den samlede kunnskapskapitalen som forvaltes av teamet som helhet er unik, og kan bli innflytelsesrik både innenfor retts- og behandlingssystemet. I forhold til domstolen ser vi at dommerne følger teamenes anbefalinger i de aller fleste sakene.
  • I utgangspunktet var målgruppen for dom til ND tunge rusmiddelmisbrukere, men det er tillagt de lokale prosjektene i Bergen og Oslo å definere målgruppen nærmere. Foruten motivasjon, ønske om å delta, samarbeidsvilje samt innsikt i egen situasjon og egne mål og ønsker, har teamene kommet frem til at ND ikke kan være et tilbud for de aller tyngste rusmiddelmisbrukerne og de med alvorlige psykiske lidelser. Begge teamene har imidlertid det første året hatt en overvekt av tunge rusmisbrukere med forholdsvis lange kriminelle karrierer i programmet. Dette har mest sannsynlig en sammenheng med at de domfelte stort sett har blitt rekruttert fra VIC-prosjektet i Oslo og Gjengangergruppen i Bergen. Spesielt i Oslo ønsker man å satse på yngre domfelte.
  • Straffegjennomføringen i ND går gjennom fire faser: iverksettelsesfasen, stabiliseringsfasen, ansvarsfasen og videreføringsfasen. Opplegget for fasene er individuelt tilrettelagt for å imøtekomme de domfeltes forskjellige behov. I 2006 hadde teamene domfelte i fase én og to. Personundersøkelsen som teamene utarbeidet før rettsmøtet hvor dom til ND vurderes, skisserer et opplegg for fase én. På grunn av lang saksbehandlingstid hos f.eks. sosialkontorene og køer for å komme inn i ulike behandlingsopplegg og for å få bolig, kan det være vanskelig for teamene å skissere et så detaljert opplegg som enkelte aktorer og dommere krever.
  • Selv om teammedlemmene forsøker å lette saksgangen innad i sine egne etaters systemer, er køproblematikken i forhold til behandling og bolig et dilemma for teamene. Domfelte til ND skal ikke prioriteres i forhold til andre rusmiddelmisbrukere som søker behandling, men det bør avklares hvorvidt det å kjøpe inn egne tjenester er å anse som prioritering. Et annet dilemma man ikke slipper unna i en straffereaksjon som ND, er forholdet mellom straff og behandling. Etableringen av ND er preget av en pragmatisk innfallsvinkel til dette dilemma som sier at for noen kan det fungere å kombinere straff og behandling. Denne pragmatiske holdningen gir imidlertid ingen grunn til ikke å problematisere de mer prinsipielle og etiske sidene ved debatten om forholdet mellom straff og behandling.
  • Med henblikk på domfeltes rettsikkerhet, er det en fordel å redusere antall samtykker som siktede/domfelte må forholde seg til under personundersøkelsen og straffegjennomføringen. Taushetsplikten innad i teamet opplever teammedlemmene som lite problematisk. I de tilfellene hvor teammedlemmet inngår i en behandlingssituasjon, bør det vurderes om det er nødvendig med en grundigere gjennomgang av hvilke opplysninger som er taushetsbelagte og hvilke opplysninger som kan deles med teamet. Det bør på samme måte vurderes om domfelte kan ta saken inn for retten hvis teamet ikke klarer å overholde særvilkårene, om domfelte skal ha forvarer i rettsmøtene under straffegjennomføringen, og om det lar seg gjøre å få effektuert fullbyrdelsesordren hurtigere.

Vil få økt innflytelse på rettssystemet

I rapporten skriver Berit Johnsen og Monika Svendsen at det ennå er for tidlig å slå fast at ND kan bli en modell for andre straffegjennomføringsformer i Norge: - Vi ser imidlertid ikke bort fra at rettsapparatet ytterligere kan påvirkes og utformes videre av en terapeutisk tankegang (”therapeutic jurisprudence”) og at nye straffereaksjoner kan oppstå på grunnlag av ND, mener de. - Selv om vi her i Norge holder dommeren i en uavhengig posisjon i ND, tror vi at terapeutisk justis vil få økt innflytelse på vårt rettssystem og at ND bare er en begynnelse. Vår antakelse er også begrunnet i at vi nå befinner oss i en tid hvor vi leter etter alternative straffereaksjoner til fengsel. Den nye kriminalomsorgsmeldingen som kommer i 2008, blir spennende i så måte. Utfordringen, slik som vi ser det, er at disse straffereaksjonene blir brukt i stedet for fengsel og ikke kommer i tillegg til fengsel, slik at det totale omfanget i bruken av straff øker, heter det i rapporten.
Språk Norsk - NorwegianSpråk English - Engelsk