Evaluering av måloppnåelsen i kriminalomsorgen

Riksrevisjonen fremla 15. juni sin undersøkelse av måloppnåelsen i kriminalomsorgen, en rapport som dokumenterer flere svakheter i arbeidet med straffegjennomføringen. Det pekes blant annet på manglende måloppnåelse i forhold til hurtig straffereaksjon, tjenester og rettigheter til innsatte og domfelte, individuelt tilpasset straffegjennomføring og målrettet samhandling mellom domfelte og ansatte. Etter undersøkelsestidspunktet 2003-2004 har kriminalomsorgen gjennomført tiltak og forbedringer på mange av disse områdene.

1. januar 2001 fikk kriminalomsorgen en ny organisasjonsstruktur som mellom annet innebar delegering av oppgaver, ansvar og myndighet fra sentralt nivå til regionalt og lokalt nivå. En ny straffegjennomføringslov trådte også i kraft 1. mars 2002. I rapporten Dokument nr. 3:14 (2004-2005): Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse i kriminalomsorgen vurderes måloppnåelsen i kriminalomsorgen med bakgrunn i det reformarbeidet som har vært gjennomført. Undersøkelsen ble foretatt i 2003-2004 og omfatter Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF), regionkontorene, fengslene og friomsorgskontorene.

Riksrevisjonens vurderinger
I sin rapport konkluderer Riksrevisjonen med at det finnes flere svakheter i kriminalomsorgens arbeid med straffegjennomføringen. Det pekes blant annet på at:

• fem av seks regioner ikke når kravet om overføring av varetektsfanger til fengselscelle innen 24 timer. I forhold til 2002 er det samlet sett en økning i antall brudd på 24-timerskravet.
• det er et avvik på 64 prosent når det gjelder kravet om at alle domfelte skal påbegynne soning innen to måneder etter at kriminalomsorgen har mottatt melding om rettskraftig dom.
• det er manglende måloppnåelse når samfunnsstraffdommer og promilleprogram settes i verk. Rapporteringen viser at 174 dommer eller program ikke var iverksatt ved utgangen av 2003, noe som gir et avvik på 117 prosent.
• det er tilfredstillende måloppnåelse for kravet til aktivitet på dagtid for domfelte. Fem av seks regioner rapporterer imidlertid avvik fra kravet om aktivitet på dagtid for varetektsinnsatte.
• over en tredjedel av de mindre fengslene oppgir at aktivitetstilbudet i liten grad dekker de domfeltes behov for et individuelt tilrettelagt og kvalifiserende tilbud innen arbeidsdrift, kultur og fritid.
• 30 prosent av fengslene og friomsorgskontorene mener de har for liten kontakt med sosialsektoren, mens 20 prosent mener det er for liten kontakt med arbeidsmarkedsetaten, helsesektoren og utdanningssektoren. Sentrale avtaler som er videreført på regionalt nivå er ikke inngått for andre enn arbeidsmarkedsetaten.
• det er stor variasjon i måloppnåelsen når det gjelder gjennomføringen av antall programmer. Mens to regioner har gjennomført flere programmer enn kravet, lå to andre regioner 25 prosent under resultatkravet. 20 prosent av fengslene og friomsorgskontorene oppgir at programtilbudet ikke er dekkende for domfeltes behov. Denne vurderingen gjøres i størst grad av små fengsler.
• 88 prosent av de domfelte i fengslene og 94 prosent av de domfelte i friomsorgen ikke har framtidsplan. Samtidig avdekkes det at 41 prosent av de domfelte ikke har gjennomføringsplan.

Flere forbedringer og tiltak
Ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk mener Riksrevisjonens rapport gir viktige innspill til kriminalomsorgens arbeid for å høyne kvaliteten på straffegjennomføringen:

- Denne undersøkelsen synliggjør og dokumenterer forhold som vi i Justisdepartementet tar alvorlig og vil følge opp, sier hun.

Samtidig fremhever Bronebakk at det etter undersøkelsestidspunktet i 2003-2004 er blitt innført forbedringer og tiltak på flere av de områdene Riksrevisjonen nå kommenterer:

• Fengslene og friomsorgskontorene har fått et nytt bookingsystem som effektiviserer iverksettelsen av dommer og gir en kontinuerlig oversikt over soningskøen. Det nye systemet imøtekommer også Riksrevisjonens kritikk om at kriminalomsorgen ikke registrerer tidspunktet for når dommen er mottatt. Bookingmodulen viser andelen dommer som er iverksatt innen to måneder fra mottatt dato i kriminalomsorgen, andelen domfelte som har fått utsettelse på straffegjennomføring, andelen domfelte som nekter å møte opp på dato for innkalling til soning, og antallet domfelte innkalt per år.
• Den faktiske situasjonen for aktiviseringstiltak overfor domsinnsatte og varetektsinnsatte er noe bedre enn det målemetoden gir et bilde av. Dette skyldes at ikke alle aktiviseringstiltak registreres i IKT-systemet (KOMPIS Reskontro). Det arbeides nå med å videreutvikle rapporteringen slik at flere aktiviseringstiltak blir fanget opp.
• Som et bidrag til en ytterlige styrking av kvaliteten i kontaktbetjentarbeidet, er det innført brukerundersøkelser for å kartlegge innsattes opplevelse av ordningen.
• KSF ba i 2004 regionene om å opprioritere arbeidet med framtidsplan. Det ble også nedsatt en arbeidsgruppe som skal initiere bedre koordinering av planarbeidet i kriminalomsorgen opp mot individuell plan fra helse- og sosialtjenesten, opplæringsplan i skolen og handlingsplan i Aetat.
• Det arbeides for tiden med en rekke tiltak for å ytterligere styrke forvaltningssamarbeidet. Det ble i juli 2004 lagt frem en revidert veileder for fengselshelsetjenesten, mens det i juni 2005 ble utgitt et felles rundskriv fra Utdannings- og forskningsdepartementet og Justisdepartementet om opplæring i kriminalomsorgen. Arbeidet med å etablere forpliktende samarbeid vedrørende bolig er igangsatt som et ledd i oppfølgingen av St. meld. nr 23 (2003-2004): Boligmeldingen. Justisdepartementet er sammen med helse- og sosialsektoren også i gang med å utarbeide et rundskriv om ansvarsfordelingen for innsatte og domfelte rusmisbrukere. Rundskrivet skal omhandle endringer som følge av Rusreformen og danne grunnlag for samarbeid og oppfølging på regionalt og lokalt nivå.

Sentrale dokument:

• Dokument nr. 3:14 (2004-2005): Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse i kriminalomsorgen
• Dokument nr. 3:15 (2004-2005): Riksrevisjonens undersøkelse av effektiviteten i straffesakskjeden