Skriv ut artikkelDet har i flere år vært etterspurt en ordning som godkjenner programvirksomheten i kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen ønsker et styrt mangfold, og dagens praksis mangler en kvalifisert faglig gjennomgang av programmene. - I tråd med etatens fagstrategi har vi derfor, i samarbeid med Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) og regionene, utformet en plattform, etablert et sekretariat og utpekt deltakere til et rådgivningspanel, forteller seniorrådgiver Rune Fjeld i Justisdepartementet.
Programmer er en benevnelse på tiltak i kriminalomsorgen som retter seg mot domfelte og varetektsinnsatte i form av undervisning, ferdighetstrening og strukturerte samtaler.
Programvirksomheten skal fremme kriminalomsorgens mål om å legge til rette for at den domfelte skal kunne gjøre en egen innsats for å motvirke et kriminelt handlingsmønster. Formålet med programvirksomheten er å gi domfelte ny kunnskap og motivasjon til endring, samt å stimulere hans eller hennes ressurser og kompetanse til å mestre et liv uten kriminalitet. Programmene kan gjennomføres i grupper eller individuelt.
Målsettingen med godkjenningsordning
- Formålet med en godkjenningsordning er å sikre kvaliteten på det arbeidet som gjøres overfor de personer som programmene er ment å hjelpe: innsatte og domfelte. Ordningen skal også bidra til en effektiv utnyttelse av de ressurser som anvendes på dette området, sier Rune Fjeld.
Godkjenningsordningen skal videre bidra til å:
Rådgivingspanelet skal kvalitetssikre programmer og sikre at disse er på et høyest mulig faglig nivå. Godkjenningene skal bidra til kvalitetsutvikling av de ulike programmene og skape tillit til programvirksomheten i norsk kriminalomsorg.
Rådgivningspaneles sekretariat
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) har besluttet at det i forbindelse med etableringen av et godkjenningspanel skal opprettes et sekretariat.
Sekretariatets oppgaver er å:
Søknadsprosedyrer
Søknad om akkreditering sendes tjenestevei til KRUS ved sekretariatet for vurdering. Sekretariatet skal gi en forhåndsvurdering til søker/region/enhet om akkrediteringssøknaden oppfyller de grunnleggende forutsetninger for å bli fremmet for panelet. Hvis forutsetninger og kriterier ikke er oppfylt, skal forbedringspunkter beskrives.
Eksisterende programmer er i stadig forandring, og nye programmer utvikles etter hvert som behovene endres og ny forskning kommer til. Godkjenning av programmer er en ressurskrevende prosess. Det kan derfor være nyttig å konsultere sekretariatet/panelet på et tidlig stadium i programutviklingen for å få en foreløpig vurdering av i hvilken grad programmet oppfyller kvalitetskravene.
Programmer er en benevnelse på tiltak i kriminalomsorgen som retter seg mot domfelte og varetektsinnsatte i form av undervisning, ferdighetstrening og strukturerte samtaler.
Programvirksomheten skal fremme kriminalomsorgens mål om å legge til rette for at den domfelte skal kunne gjøre en egen innsats for å motvirke et kriminelt handlingsmønster. Formålet med programvirksomheten er å gi domfelte ny kunnskap og motivasjon til endring, samt å stimulere hans eller hennes ressurser og kompetanse til å mestre et liv uten kriminalitet. Programmene kan gjennomføres i grupper eller individuelt.
Målsettingen med godkjenningsordning
- Formålet med en godkjenningsordning er å sikre kvaliteten på det arbeidet som gjøres overfor de personer som programmene er ment å hjelpe: innsatte og domfelte. Ordningen skal også bidra til en effektiv utnyttelse av de ressurser som anvendes på dette området, sier Rune Fjeld.
Godkjenningsordningen skal videre bidra til å:
- sikre kvaliteten på programmene.
- stimulere bruken av eksisterende programmer og bidra til flere typer program.
- sikre at rammer og grunnlag for evaluering av programmene er tilstede.
- sikre tilrettelegging, veiledning, støtte og ledelse.
- sikre etisk forsvarlig bruk av programmene.
Rådgivingspanelet skal kvalitetssikre programmer og sikre at disse er på et høyest mulig faglig nivå. Godkjenningene skal bidra til kvalitetsutvikling av de ulike programmene og skape tillit til programvirksomheten i norsk kriminalomsorg.
- Godkjenningsvirksomheten skal utformes slik at alle enheter i kriminalomsorgen skal kunne dra nytte av den i sitt utviklingsarbeid.
- Panelet skal ta stilling til om programkriteriene er fullstendig oppfylt, delvis oppfylt eller ikke oppfylt.
- Godkjenning skal som hovedregel gis for en periode på fem år.
- Godkjenningen avgrenses til programmer som gjennomføres av kriminalomsorgens tilsatte, eller i samarbeid med andre etater der en tilsatt fra kriminalomsorgen deltar.
Rådgivningspaneles sekretariat
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) har besluttet at det i forbindelse med etableringen av et godkjenningspanel skal opprettes et sekretariat.
Sekretariatets oppgaver er å:
- forberede og tilrettelegge saker for panelet.
- utarbeide forslag til kriterier for godkjenning av programmer.
- legge til rette for egnede søknadsprosedyrer.
- utforme en kommunikasjonsstrategi for rådgivningspanelets virksomhet.
- utarbeide framdriftsplan og prioriteringsplan for hvilke programmer som skal akkrediteres.
- gi en forhåndsvurdering til søker (region/enhet) om akkrediteringssøknaden oppfyller de grunnleggende forutsetninger for å bli fremmet for panelet.
- beskrive forbedringspunkter hvis forutsetninger og kriterier ikke er oppfylt.
- gi panelet anbefaling om hvilke behov det er for programmer i kriminalomsorgen.
Søknadsprosedyrer
Søknad om akkreditering sendes tjenestevei til KRUS ved sekretariatet for vurdering. Sekretariatet skal gi en forhåndsvurdering til søker/region/enhet om akkrediteringssøknaden oppfyller de grunnleggende forutsetninger for å bli fremmet for panelet. Hvis forutsetninger og kriterier ikke er oppfylt, skal forbedringspunkter beskrives.
Eksisterende programmer er i stadig forandring, og nye programmer utvikles etter hvert som behovene endres og ny forskning kommer til. Godkjenning av programmer er en ressurskrevende prosess. Det kan derfor være nyttig å konsultere sekretariatet/panelet på et tidlig stadium i programutviklingen for å få en foreløpig vurdering av i hvilken grad programmet oppfyller kvalitetskravene.
