Ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk: Hensynet til de unge må prioriteres!

NYE TILTAK: Justisdepartementet arbeider for tiden med å utrede tiltak overfor de yngste domfelte og varetektsinnsatte, fortalte ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk. Her i samtale med justisminister Knut Storberget.

Det er et viktig mål for Justisdepartementet å ivareta rettsikkerheten. Det gjelder i forhold til å lage regelverk, og det gjelder når vi praktiserer det. Samtidig må vi aldri miste fokuset på hvordan de straffedømte selv opplever situasjonen, understreket ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk i sitt innlegg på årets Sundvolden-konferanse. Og fortsatte: - Vi skal på denne konferansen snakke om unge lovbrytere, om barn helt ned til 15 år. Kontrollspørsmålet vårt bør da være: Hva hvis det var én av mine nærmeste? Hva hvis det var mitt barn?

De europeiske fengselsreglene fastslår at frihetsberøvelse bare skal benyttes som siste utvei. Dette gjelder samfunnets reaksjon på lovbrudd generelt, og det gjelder i særlig grad for unge lovbrytere. Domstolene antas derfor å være tilbakeholdne med å sette ungdom i varetekt eller fengsel, så lenge det ikke dreier seg om svært alvorlig kriminalitet, sa Kristin Bølgen Bronebakk.

- Levekårsundersøkelsen blant innsatte viser at nær tredjeparten av de innsatte har hatt kontakt med barnevernet i sin oppvekst, og omtrent to tredjedeler har et alvorlig rusproblem. Mange unge innsatte har sannsynligvis vært i kontakt med politiet før og må påregnes å ha fått forelegg, betinget dom eller samfunnsstraff før de kommer i fengsel. At de er langt på vei i en kriminell karriere, innebærer også at risikoen for ny kriminalitet er høy hvis ikke effektive tiltak settes inn, mener Bølgen Bronebakk.

UNGDOM OG STRAFF I TALL: Antall innsettelser under 18 år i 2004: 61 (59 gutter og 2 jenter) - derav 48 innsatt i varetekt. 18-20 år: 46 jenter og 881 gutter ble fengslet i 2004. Til enhver tid befinner det seg opptil ti barn under 18 år i norske fengsler.

Frihetsberøvelse ikke entydig negativt
For ekspedisjonssjefen er det et viktig utgangspunkt at fengsling ikke nødvendigvis bare har negative konsekvenser. Hun reiste derfor spørsmål om frihetsberøvelsen ikke også kan innebære noe godt - ja, kan den ikke samtidig ha en kime i seg til positiv utvikling hvis det legges til rette for det? spurte hun. Sentrale premisser vil da være nærhet til hjemstedet, kartlegging av behandlingsbehov, gjenopptakelse av skolegang og videreutdanning, andre tiltak med tanke på å få innpass på arbeidsmarkedet, spesialiserte påvirkningsprogrammer og skjerming fra negativ påvirkning:

- På det individuelle og mellommenneskelige plan gjøres det en stor innsats fra de tilsatte i kriminalomsorgen for å dempe skadevirkningene av fengselsoppholdet. Det er ikke de tilsatte som svikter, men systemet som har et klart potensial for forbedring, sa Kristin Bølgen Bronebakk.

Arbeidet med ny modell
Justisdepartementet arbeider derfor for tiden med å utrede en ny modell for å møte utfordringen med unge lovbrytere i fengsel. Utredningen er ennå ikke ferdig, men Bølgen Bronebakk kunne likevel antyde en retning i det pågående arbeidet med tiltak overfor de yngste domfelte og varetektsinnsatte:

• Kriminalomsorgen skal ha et solid tilbud til ungdom i alle seks regioner.
• Tilbudet skal gjelde varetektsinnsatte og domsinnsatte.
• De innsatte skal ikke isoleres, men skjermes fra uheldig påvirkning.
• Frihetsberøvelsen skal skje skånsomt og så kortvarig som mulig, men samtidig være sikkerhetsmessig forsvarlig.
• Straffen skal gjennomføres i fengsel, men friomsorgen må trekkes inn på et tidlig tidspunkt.
• Det skal legges vekt på individuelle ordninger.
• Det skal legges opp til nært samarbeid med familie og nærmiljø.
• Det skal være tett og faglig solid oppfølging etter løslatelse.

- De aller yngste lovbryterne er heldigvis få, opptil ti personer til enhver tid. Skal disse holdes atskilt fra voksne innsatte, betyr det i praksis at de blir nesten alene. Vi tenker oss derfor at enkelte fengsler eller avdelinger skal rustes opp til å ta seg av denne gruppen spesielt. Inn i dette miljøet vil vi ikke slippe hvem som helst av andre innsatte, men velge ut med omhu de som kan ha en positiv virkning på de yngre. En skjerming av de unge på en slik avdeling kan føre til at plasser blir stående ledige, hvis vi ikke har andre innsatte som passer inn. Vi må prioritere hensynet til de unge, selv om presset er stort på maksimal kapasitetsutnyttelse, sa ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk som også trakk frem behovet for et tett og nært samarbeid med andre deler av hjelpeapparatet:

- Kriminalomsorgen kan ikke løse problemene alene. Om vi skal lykkes, må våre forvaltningssamarbeidspartnere forpliktes, ikke minst barnevernet, understreket hun.