Mobil Versjon

Direktorater sammen for unge voksne i fengsel

Direktørene i ti direktorater møtes regelmessig for å samordne sine innsatser. Unge innsatte i fengslene er blant dem som drar nytte av det.  

Direktørnettverk-foto-1

Direktørnettverket består av ledere fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, Politidirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Helsedirektoratet, Utlendingsdirektoratet, Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Kompetanse Norge, Husbanken og Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI).

De møtes fire ganger i året, og på bildet ønsker direktør Marianne Vollan i KDI Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet, velkommen til nettverkets siste møte, som fant sted hos KDI på Lillestrøm 14. september.

I sin innledning på møtet tok Vollan utgangspunkt i noen av kriminalomsorgens utfordringer, og hva de betyr for de etatene som deltar i nettverket.

-Vi ser en opphopning av levekårsproblemer hos mange av de domfelte, sa hun. Samtidig pekte hun også på at det skjer mye positivt i kriminalomsorgen, som for eksempel nybygg i Ullersmo fengsel og i Indre Østfold fengsel Eidsberg, at det prosjekteres nytt fengsel i Agder, at ordningen med hjemmesoning under elektronisk kontroll nå utvides, og at leie av Norgerhaven fengsel i Nederland har ført til at soningskøen nå er så å si borte og at antallet oversittere i politiarresten er kraftig redusert.  

Seniorrådgiver Kristin Tandberg i KDI presenterte sluttrapporten fra prosjektet «Ung ut – sammen om tilbakeføring», som ni av direktoratene i nettverket har bidratt til, med finansiering og med kompetanse fra sine områder. Prosjektet er gjennomført i Oslo fengsel.

- Hensikten med prosjektet har vært å ta tak i de unge som slipper ut fra Oslo fengsel for å lette overgangen til livet utenfor. Dette gjelder enten de skal ut i det norske samfunnet eller sendes til sitt hjemland. Samtidig har det også vært et mål å øke kunnskapen om de utenlandske innsatte og å styrke samarbeidet mellom de ulike offentlige etatene de innsatte møter, sa hun.

Prosjektet har resultert i flere konkrete tiltak for å lette veien tilbake til samfunnet for de unge innsatte. Her er noen av dem:

* Etablering av dialogverksteder for unge menn med bakgrunn i patriarkalske kulturer. Temaer under samtalene er for eksempel deres forhold til politiet, til familien, til kvinner og homofile, og konflikter og konflikthåndtering og retten til å bestemme over eget liv.

*  Økt kompetanse om metodisk arbeid for å motivere utenlandske innsatte til frivillig retur til hjemlandet etter endt soning.

* Bedre samarbeid mellom fengselet og Oslo kommune: Forsøk med en ordning med kontaktperson i bydelen de skal tilbake til etter endt soning, slik at de ikke slippes ut til et stort tomrom og faller tilbake til et kriminelt liv.

* Utarbeidelse av en håndbok om utenlandske statsborgere i kriminalomsorgen. Boka brukes ute i fengslene og i undervisningen på Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Tilbakemeldingen fra Utlendingsdirektoratet (UDI) er at de får færre henvendelser fra kriminalomsorgen etter at boka ble lansert.

* Kartlegging av språkbarrierer i Oslo fengsel: Halvparten av de utenlandske innsatte i har problemer med å kommunisere med ansatte i fengselet om viktige spørsmål. Bruk av skjermtolking er under utprøving og ser så langt ut til å fungere bra.   

* Utarbeidelse av informasjonsheftet «Prison for dummies – svar på (nesten) alt du lurer på mens du er i Oslo fengsel og når du skal ut igjen». Heftet er laget av de unge innsatte selv.  

Hele rapporten fra prosjektet kan lastes ned fra denne lenken

Et annet tema på møtet var status og utfordringer på integreringsfeltet. Direktør Libe Rieber-Mohn i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) gjorde rede for IMDIs historie og oppgaver, med vekt på situasjonen de siste årene og i dag.

Hun pekte på tre hovedutfordringer i integreringsarbeidet:

* Integreringen av flyktninger i arbeidsmarkedet og ambisjonen om å få flere i jobb.

* Store levekårsutfordringer og barnefattigdom.

* Innsats i utsatte byområder. 

Samtidig er kunnskapsgrunnlaget på området styrket de siste årene, med stortingsmelding nr. 16 (2015-2016) «Fra utenforskap til ny sjanse» og stortingsmelding nr. 30 (2015-2016) «Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integrasjonspolitikk». Også NOU 2017:2 «Integrasjon og tillit – langsiktige konsekvenser av høy innvandring» bidrar med kunnskap.

- Det er et mål å komme tidlig i gang med aktivitet, arbeidspraksis og norskopplæring av flyktningene parallelt, sa Rieber-Mohn. Et av problemene i dagens situasjon er at en for liten andel av flyktningene får praksis eller utdanning som en del av introduksjonen. 

Rieber-Mohn pekte også på viktigheten av koordinering mellom de involverte etatene for å unngå propper i integreringsarbeidet, og på at kompetansen i kommunene som mottar flyktningene er varierende.

Mari Trommald, direktør i Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, orienterte om det nyopprettede Arbeidsgiverrådet som hun leder. Arbeidsgiverrådet i staten er et kollektivt organ som skal gi råd til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og fremme virksomhetenes interesser i utviklingen og gjennomføringen av arbeidsgiverpolitikken i staten.

Rådet ble opprettet 21. mars 2017.

Mer om rådet er å finne på Difis nettside:

https://www.difi.no/fagomrader-og-tjenester/ledelse/arbeidsgiverradet