Da fengselsgitteret fikk strømper på

av Ellen Merete Svendsen og Øystein Hauge

Under temaet "Vik workshop - collaboration between students and inmates in Vik prison" kunne Kunsthøgskolen i Bergen denne uka invitere til åpen evaluering av det omfattende kunstprosjektet i Vik, slik det forløp gjennom to hektsiske oktoberuker i fjor. Et prosjekt der gitteret i celler (for første gang i fengselets snart 150 år lange historie, vil vi tro) fikk strømper strikket i alle regnbuens farger, der fuglekasser opptråde i mildt sagt nye og uvante omgivelser - og der samtalerom og prestens rom i det ellers landlige Vik ble tilført elementer fra mer urbane samfunn. For å nevne noe.

Men hvordan var det i det hele tatt mulig å utvikle og gjennomføre et så tett og konkret prosjekt som det vi så mellom kunststudenter og innsatte i Vik disse to ukene i oktober 2009?

Under evalueringen i hotel Terminus i Bergen mandag ble en stor del av suksessen til prosjektet tilskrevet det direkte og svært nære samarbeidet en raskt maktet å etablere - mellom studenter og innsatte. Alt under tett veiledning av professor og designer ved KHIB. At alle parter deltok på en likeverdig måte - fra idemyldring til ferdig resultat.

Viktige elementer i dette - sett fra Kriminalomsorgen og fengselets side - er naturligvis det faktum at en gjennom kunstsamarbeidet oppnådde å få aktivert og holdt fast ved kreative resurser og erfaringer hos de domfelte, helt inn mot ferdig resultat. Opp mot det konkrete. Det håndfaste. Og ikke minst at dette arbeidet ble gjort i nært samarbeid med profesjonelle utøvere. Etter at studenter og veiledere forlot Vik har flere innsatte gått videre med den kunstneriske aktiviteten og har slik sysselsatt seg selv og medinnsatte - noen på heltid, andre på fritid. 

Kunsthøyskolen og Vik fengsel ønsker å vidreutvikle samarbeidet i nye prosjekt. Her ligger utvilsomt et stort potensiale for meningsfylte og viktige prosjekter - der kultur og designfaget går inn som en helt naturlig del av kriminalomsorgens endringsarbeid.