Arbeid mot radikalisering i fengslene

Kriminalomsorgens rolle i Regjeringens første handlingsplan for forebygging av voldelig ekstremisme og radikalisering fra desember 2010, er å redusere muligheten for radikalisering av innsatte i fengsel. Internasjonale erfaringer viser at fengsel er en radikaliseringsarena der personer er sårbare og mer mottagelige for ekstremistiske ideer.

Fengselet kan skape en kultur som sosialiserer innsatte i et sett av uformelle normer og verdier som kan bidra til ulike former for reaksjoner. Når innsatte møter andre innsatte som representerer en voldelig ideologi kan det være fare for radikalisering. Derfor er det sentralt at politiet, påtalemyndighetene og kriminalomsorgen har et tett samarbeid for å kunne gjøre gode risikovurderinger. Kontroll av brev og postsendinger er også en del av arbeidet mot radikalisering. Kriminalomsorgen har i august skjerpet kontroll med postsendinger til og fra innsatte.

En av kriminalomsorgens strategier er å legge til rette for tilbud av livssynstjenester og sørge for et soningstilbud som oppleves som meningsfylt, rettferdig, trygt for den innsatte. Det er viktig med tett kontakt mellom innsatte og tilsatte, og at den tilsatte klarer å ta eventuell bekymring om radikalisering opp som tema i direkte kontakt med dem det gjelder.

- Vi er også opptatt av å hente inn så mye kunnskap og kompetanse på området, sier Andreas Skulberg, avdelingsdirektør ved Kriminalomsorgens sentrale forvaltning.

- Det er opprettet en forskerstilling innen sikkerhet med vekt på terror og politisk og religiøs radikalisering på Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS. Forskeren har møtt tilsatte ved flere fengsler og har forelest i mange sammenhenger. I tillegg er en tilsatt i Kriminalomsorgsavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet med i ledelsen av en arbeidsgruppe underlagt EU-kommisjonen, RAN (Radicalisation Awareness Network) som jobber mot radikalisering, sier Skulberg.