Alternative straffereaksjonar overfor unge lovbrytarar
Stortingsmelding nr. 20 (2005-2006):
Stortinget handsama 18. desember 2006 meldinga om alternative straffereaksjonar overfor unge lovbrytarar. I stortingsmeldinga, som vart lagt fram 9. juni 2006, argumenterer regjeringa for at fengselsstraff har særleg negative verknader på barn. - Den preventive effekten av eit fengselsopphald er liten. Derfor er det berre i unntakstilfelle, der det er nødvendig for å skjerme samfunnet, at det kan forsvarast å setje mindreårige i fengsel. Det beste for barnet vil som regel vere ei alternativ reaksjonsform og oppfølging, heiter det.
Under behandlinga av den alminnelege delen i den nye straffelova bad justiskomiteen regjeringa leggje fram ei eiga sak for Stortinget snarast mogleg om soningsforholda for personar som var under 18 år på fengslingstidspunktet. Det sentrale i stortingsmeldinga er å følgje opp bestillinga frå Stortinget og foreslå betringstiltak for denne gruppa innsette. I meldinga er det lagt stor vekt på å utvikle formålstenlege straffereaksjonar, mellom anna tiltak for å redusere bruken av fengsel utan vilkår. Forslaga elles er prega av at straffegjennomføringa skal vere progressiv. I dette ligg det at valet av straffereaksjon skal styrast av eit ønske om ikkje å bruke meir inngripande straff enn nødvendig, og at det skal vere ei utvikling i soninga.
Særleg negative verknader
Vanlegvis sit det mellom to og ti personar under 18 år i fengsel, og den gjennomsnittlege sitjetida i 2004 var ca. 60 dagar. Nærare 80 prosent av alle nyinnsetjingar gjaldt varetektsinnsetjingar, som i gjennomsnitt varte ca. 40 dagar. Det store fleirtalet av innsetjingar av unge under 18 år dreier seg med andre ord om korte varetektsopphald. Gjennomsnittleg sitjetid for heile fangebefolkninga er til samanlikning på vel 100 dagar. Sju av elleve registrerte innsette under 18 år per 12.9.2005 var utanlandske statsborgarar (64 prosent).
Det er grunn til å tru at fengselsstraff har særleg negative verknader på barn. Den preventive effekten av eit fengselsopphald er liten. Derfor er det berre i unntakstilfelle, der det er nødvendig for å skjerme samfunnet, at det kan forsvarast å setje mindreårige i fengsel. Det beste for barnet vil som regel vere ei alternativ reaksjonsform og oppfølging. I praksis er det viktig å bruke dei alternativa som allereie finst på ein betre måte, samtidig som ein utviklar nye. Regjeringa vil vurdere om straffelova på lengre sikt skal gi domstolen heimel til å dømme unge lovbrytarar under 18 år til opphald i institusjon i staden for fengsel dersom ikkje omsynet til å verne samfunnet taler mot det, og at gjennomføringa av reaksjonen helst skal vere ei oppgåve for barnevernstenesta.
Nedsetjing av utval
Regjeringa foreslår å setje ned eit utval som skal komme med forslag til alternative straffereaksjonar overfor unge lovbrytarar. Det vil inngå i mandatet til dette utvalet å vurdere om det kan vere formålstenleg å leggje om i retning av eit mogleg einspora system med ein prosess der ein eller fleire reaksjonar blir fastsette samtidig for unge lovbrytarar under 18 år. Utvalet skal i vurderinga av forslag til alternative straffereaksjonar ta omsyn til at svært mange av dei unge lovbrytarane som sit i fengsel per i dag har utanlandsk bakgrunn, og ta omsyn til dei særskilte behova denne gruppa kan ha.
Det beste for barnet
Omsynet til det beste for barnet er hovudprinsippet i barnekonvensjonen. Men det er ikkje eintydig kva som er til det beste for barnet når det er frårøva fridommen og er i fengsel. Fengsel som tek imot unge innsette prøver, så langt det er mogleg, å leggje forholda til rette for unge lovbrytarar individuelt. Fordi det er få unge i fengsel og desse har ulik bakgrunn og ulike behov, kan det likevel bli ressurskrevjande å skreddarsy individuelle opplegg for den enkelte innanfor økonomisk akseptable rammer. Regjeringa foreslår at hovudregelen i dei tilfella der fengsel utan vilkår er nødvendig, skal vere open soning, men slik at fridomsstraffa tidlegast mogleg blir erstatta av andre og mindre inngripande soningsformer. Regjeringa foreslår også fleire andre tiltak som både gjeld innsetjinga, gjennomføringa, lauslatinga og den vidare oppfølginga.
Heilskapleg innsats
Arbeidet med unge innsette krev ein heilskapleg innsats og eit forpliktande samarbeid mellom ulike sektorar og forvaltingsnivå både før, under og etter gjennomføringa av varetekt og fengselsstraff. Regjeringa går inn for å utvikle rutinar for korleis foreldre, politi, barnevern, skule, helsevesen, domstolar og kriminalomsorga skal samarbeide når barn og unge bryt lova. Personundersøking, individuell plan og etablering av ei mentorordning skal vere sentrale element for å sikre ei individuell og heilskapleg oppfølging av unge lovbrytarar i fengsel.
Det er sparsamt med forsking om unge lovbrytarar, særleg når det gjeld barn og unge i fengsel. Regjeringa vil derfor stimulere til ytterlegare forsking om unge lovbrytarar, inklusive bruken av straff og tvang og effekten av dette. Forskinga bør også omfatte unge lovbrytarar med minoritetsbakgrunn, som er ei særleg utsett gruppe. Det er dessutan nødvendig at prinsipp og metodar for arbeidet med unge lovbrytarar blir drøfta breitt og tverrfagleg. Regjeringa vil setje i gang eit slikt arbeid.
Les stortingsmeldinga: Les justiskomiteen si innstilling: Les debatten i Stortinget:
|
Særleg negative verknader
Vanlegvis sit det mellom to og ti personar under 18 år i fengsel, og den gjennomsnittlege sitjetida i 2004 var ca. 60 dagar. Nærare 80 prosent av alle nyinnsetjingar gjaldt varetektsinnsetjingar, som i gjennomsnitt varte ca. 40 dagar. Det store fleirtalet av innsetjingar av unge under 18 år dreier seg med andre ord om korte varetektsopphald. Gjennomsnittleg sitjetid for heile fangebefolkninga er til samanlikning på vel 100 dagar. Sju av elleve registrerte innsette under 18 år per 12.9.2005 var utanlandske statsborgarar (64 prosent).
Det er grunn til å tru at fengselsstraff har særleg negative verknader på barn. Den preventive effekten av eit fengselsopphald er liten. Derfor er det berre i unntakstilfelle, der det er nødvendig for å skjerme samfunnet, at det kan forsvarast å setje mindreårige i fengsel. Det beste for barnet vil som regel vere ei alternativ reaksjonsform og oppfølging. I praksis er det viktig å bruke dei alternativa som allereie finst på ein betre måte, samtidig som ein utviklar nye. Regjeringa vil vurdere om straffelova på lengre sikt skal gi domstolen heimel til å dømme unge lovbrytarar under 18 år til opphald i institusjon i staden for fengsel dersom ikkje omsynet til å verne samfunnet taler mot det, og at gjennomføringa av reaksjonen helst skal vere ei oppgåve for barnevernstenesta.
Nedsetjing av utval
Regjeringa foreslår å setje ned eit utval som skal komme med forslag til alternative straffereaksjonar overfor unge lovbrytarar. Det vil inngå i mandatet til dette utvalet å vurdere om det kan vere formålstenleg å leggje om i retning av eit mogleg einspora system med ein prosess der ein eller fleire reaksjonar blir fastsette samtidig for unge lovbrytarar under 18 år. Utvalet skal i vurderinga av forslag til alternative straffereaksjonar ta omsyn til at svært mange av dei unge lovbrytarane som sit i fengsel per i dag har utanlandsk bakgrunn, og ta omsyn til dei særskilte behova denne gruppa kan ha.
Det beste for barnet
Omsynet til det beste for barnet er hovudprinsippet i barnekonvensjonen. Men det er ikkje eintydig kva som er til det beste for barnet når det er frårøva fridommen og er i fengsel. Fengsel som tek imot unge innsette prøver, så langt det er mogleg, å leggje forholda til rette for unge lovbrytarar individuelt. Fordi det er få unge i fengsel og desse har ulik bakgrunn og ulike behov, kan det likevel bli ressurskrevjande å skreddarsy individuelle opplegg for den enkelte innanfor økonomisk akseptable rammer. Regjeringa foreslår at hovudregelen i dei tilfella der fengsel utan vilkår er nødvendig, skal vere open soning, men slik at fridomsstraffa tidlegast mogleg blir erstatta av andre og mindre inngripande soningsformer. Regjeringa foreslår også fleire andre tiltak som både gjeld innsetjinga, gjennomføringa, lauslatinga og den vidare oppfølginga.
Heilskapleg innsats
Arbeidet med unge innsette krev ein heilskapleg innsats og eit forpliktande samarbeid mellom ulike sektorar og forvaltingsnivå både før, under og etter gjennomføringa av varetekt og fengselsstraff. Regjeringa går inn for å utvikle rutinar for korleis foreldre, politi, barnevern, skule, helsevesen, domstolar og kriminalomsorga skal samarbeide når barn og unge bryt lova. Personundersøking, individuell plan og etablering av ei mentorordning skal vere sentrale element for å sikre ei individuell og heilskapleg oppfølging av unge lovbrytarar i fengsel.
Det er sparsamt med forsking om unge lovbrytarar, særleg når det gjeld barn og unge i fengsel. Regjeringa vil derfor stimulere til ytterlegare forsking om unge lovbrytarar, inklusive bruken av straff og tvang og effekten av dette. Forskinga bør også omfatte unge lovbrytarar med minoritetsbakgrunn, som er ei særleg utsett gruppe. Det er dessutan nødvendig at prinsipp og metodar for arbeidet med unge lovbrytarar blir drøfta breitt og tverrfagleg. Regjeringa vil setje i gang eit slikt arbeid.
Les stortingsmeldinga: Les justiskomiteen si innstilling: Les debatten i Stortinget:
|