Varetekt

De sentrale vilkårene for varetektsfengsling er at den som blir innsatt enten representerer en akutt fare for samfunnets sikkerhet (mistenkt for alvorlige forhold), eller at det er fare for bevisforspillelse hvis vedkommende ikke blir fengslet. Ettersom den innsatte på tidspunktet for varetektsfengslingen ennå ikke er dømt, gjelder til dels spesielle regler for denne gruppen i straffegjennomføringsloven.

Rammene for varetektsoppholdet

Det er straffeprosessloven og straffegjennomføringsloven som angir rammene for varetektsoppholdet. Politi og påtalemyndigheten vurderer om varetekt er ønskelig og om vilkårene i forhold loven er oppfylt. Anmodning om varetektsfengsling fremmes for tingretten, og den pågrepne må fremstilles for retten senest tre dager etter pågripelsen.

Det er tingretten som avgjør om varetektsfengsling skal brukes. Tingretten fastsetter også tidsrammen for fengslingen og hvilket kontrollnivå som skal etableres. Innenfor de rammene som er fastsatt av tingretten, kan politi/påtalemyndigheten lempe på vilkårene.

Kriminalomsorgens oppgaver

De oppgaver som påligger kriminalomsorgen ved varetektsfengsling, er:

• Kriminalomsorgen fremskaffer ledig varetektsplass og mottar den pågrepne til innsettelse.
• Kriminalomsorgen gjennomfører varetektsoppholdet innenfor de rammene påtalemyndigheten fastsetter med grunnlag i beslutningen (kjennelsen) fra domstolen.

Innenfor de rammer/restriksjoner som eventuelt er satt av domstolen eller påtalemyndigheten, kan varetektsinnsatte behandles på samme måte som domsinnsatte i fengselet.

Så lenge varetektsinnsatte ikke er underlagt brev og besøksrestriksjoner, eller hel/delvis isolasjon kan de ha samvær med andre innsatte og delta i arbeid, skole og fritidsvirksomhet.

Den varetektsfengslede har, på grunn av sin spesielle status, ikke aktivitetsplikt i fengsel på linje med domsinnsatte. Deltakelse i arbeid, undervisning eller andre aktiviteter skjer derfor på frivillig basis.