Norsk-russisk fengselssamarbeid

Gjennom Europarådet innledet kriminalomsorgen i 1996 et tett fengselssamarbeid med Latvia om reformer i det latviske fengselsvesenet. To år senere begynte et lignende samarbeid med den føderale fengselstjenesten i Russland (FSIN). Det sentrale i samarbeidet var en fadderordning der til sammen ti norske fengsler hadde direkte kontakt med fem fengsler i Latvia og sju i Russland.

Tiltagende samarbeid og myndighetsdialog

Russland var på denne tiden midt i en gjennomgripende økonomisk krise hvor myndighetene hadde store problemer med å overholde sine økonomiske forpliktelser. Fengslene ble nedprioritert og mange ansatte fikk ikke utbetalt lønn. Flere steder opplevde de innsatte direkte sult og prekære humanitære forhold. Det var derfor naturlig at samarbeidet med Russland i de første årene tok tak i den materielle situasjonen fengslene, i første omgang i Nordvest-Russland nær grensen til Norge.

I 2001 innførte Russland en ny straffelovgivning som forsterket Russland som et moderne rettssamfunn. Det ble også innført domstolskontroll med varetekstfengsling, og i sum dannet disse reformene grunnlaget for en betydelig reduksjon i antall innsatte. Dette bidro igjen til en forbedret økonomisk og materiell situasjon i fengslene.

I tillegg til avhjelpning av den humanitære situasjonen og tilrettelegging av praktiske forhold for arbeids- og undervisningsforhold, ble det i denne første fasen fokusert på etablering av kontakter i fengslene og på administrativt nivå i FSIN. Dette skapte varige bånd både mellom fengsler og fengselstjenesten mer generelt og dannet dermed grunnlaget for et gradvis økende faglig samarbeid og en tiltagende myndighetsdialog.

Faglig samarbeid

Ettersom den økonomiske situasjonen gradvis forbedret seg, endret også samarbeidet karakter i retning av en fagdialog med både innhold og regime som sentrale tema. På innholdssiden har oppmerksomhet rundt varetekt og programvirksomhet vært viktig. En vesentlig del av arbeidet har vært drevet av Kriminalomsorgen region nord i Murmansk og Arkhangelsk. Andre aktører har også drevet med lignende prosjekter, som for eksempel Høgskolen i Bodø, som lærte opp instruktører i Arkhangelsk i programmet Brotts-brytet .

Det ble også opprettet samarbeid mellom Ullersmo fengsel og et ungdomsfengsel i Mozhaisk-regionen, samt Bredtveit fengsel og et kvinnefengsel samme sted. Samarbeidet som ble startet av Bredtveit, har med tiden utviklet seg til en fagdialog om spesielle forhold knyttet til kvinner i fengsel. I 2006 ble det etablert et samarbeid mellom Ravneberget fengsel og kvinnefengslene i den russiske delrepublikken Mordovia for å utvide dialogen om kvinners situasjon i og utenfor fengsel. Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) innledet i 2005 et samarbeid med fengselsakademiet i den russiske byen Ryazan. Dette samarbeidet knytter seg til kvinner i fengsel og kvinner og kriminalitet mer generelt. KRUS har blant annet avholdt samlinger for flere russiske fengsler og introdusert VINN-programmet.

Aktiv myndighetsdialog

Den russiske justissektoren er organisert annerledes enn den norske. Etter anbefaling fra Europarådet er de ulike tjenestene delt opp og skilt ut for å skape klarere skiller mellom påtalemakt, domstol og straffegjennomføring. FSIN er derfor organisert som en egen føderal tjeneste med en uavhengig ledelse og et uavhengig budsjett, men er i likhet med vår hjemlige kriminalomsorg organisert med regionale administrasjoner som har direkte styring med institusjonene.

Den viktigste arenaen for internasjonalt fengselssamarbeid er Europarådet hvor Russland og FSIN er aktivt med, ikke minst gjennom Europarådets rådgivingsgruppe for fengselsreformer i Russland. Kriminalomsorgen i Norge er representert i denne rådgivingsgruppen, som fungerer som et internasjonalt rådgivningsorgan for FSIN. Arbeidet og anbefalingene fra styringsgruppen er verdimessig forankret i de europeiske fengselsreglene som er vedtatt av Europarådets ministerkomité.