Sikkerhet i kriminalomsorgen

Kriminalomsorgens oppgave er å sørge for at straffen gjennomføres på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker nye straffbare handlinger, som er betryggende for samfunnet og som innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold. Ved varetektsfengsling skal fengselet legge forholdene til rette for å avhjelpe de negative virkninger av isolasjon.

Det norske straffegjennomføringssystemet er slik basert på humanistiske prinsipper og på individuell tilrettelegging for de domfelte og innsatte. Hensynet til samfunnets krav om beskyttelse mot kriminelle handlinger skal her balanseres med hensynet til den enkelte domfeltes og innsattes muligheter for å vende tilbake til samfunnet som fremtidig lovlydige borgere.

Trygghet for samfunnet, tilsatte, domfelte og innsatte

Sikkerhetsarbeidet i kriminalomsorgen har som mål å bidra til trygghet for samfunnet, tilsatte, domfelte og innsatte. Kriminalomsorgens oppgave er å balansere disse behovene for trygghet på en best mulig måte.

• Samfunnets trygghet
  Det skal være trygt å leve i Norge. Å sørge for trygghet i samfunnet er et velferdsspørsmål og et viktig offentlig ansvar. For å ivareta dette ansvaret er det nødvendig å gjennomføre straffen for enkelte innsatte på en særlig restriktiv måte. Dette er innsatte som anses for å representere en særlig risiko ved at de er dømt for alvorlig kriminalitet, tilhører et kriminelt nettverk eller en kriminell organisasjon og ikke har vist vilje til endring.
  
  Kriminalomsorgen skal hindre at lovbryteren begår ny kriminalitet i løpet av straffegjennomføringen og legge forholdene til rette for at han eller hun kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster. Denne sammensatte oppgaven er krevende: kriminalomsorgen skal sørge for både samfunnsbeskyttelse og rehabilitering. I situasjoner hvor dette dilemmaet blir satt på spissen, skal sikkerheten i og utenfor fengsler og friomsorgskontor ha høyeste prioritet. I slike vurderinger må kriminalomsorgen samtidig tenke samfunnsbeskyttelse både på kort og lengre sikt. På lang sikt ivaretas samfunnets trygghet best ved at den domfelte har et passende sted å bo, muligheter på arbeidsmarkedet og evne til å forholde seg til familie, venner og samfunnet for øvrig. I dette arbeidet må kriminalomsorgen etablere tilstrekkelig kunnskap om den enkelte domfelte for å kunne vurdere behov og risiko slik at samfunnsbeskyttelsen er på et akseptabelt nivå.
  
  De senere års lave rømnings- og svikttall indikerer at de vurderinger som foretas, generelt er tilstrekkelig restriktive med tanke på å ivareta samfunnssikkerheten. I internasjonal målestokk er antallet rømninger og unnvikelser svært lave, og Norge har også vesentlig lavere rømningstall enn andre nordiske land. Også rømninger fra fremstilling og uteblivelser fra permisjon viser at fengslene gjennomgående håndterer sikkerhetsspørsmålene godt.



• Tilsattes trygghet
  Det skal være trygt å arbeide i kriminalomsorgen. Ved kartlegginger, risikovurderinger, tilstrekkelige ressurser og høy kompetanse skal de sikkerhetsmessige utfordringene ivaretas. Kriminalomsorgen har her blant annet innført programmet ”Sikkerhet i kriminalomsorgen” som retter seg mot alle tilsatte i kriminalomsorgen. Målet er at alle disse som arbeider i kriminalomsorgen, uavhengig av profesjon, skal forstå betydningen av sikkerhetsarbeidet og se hvordan deres handlinger påvirker hele organisasjonens sikkerhetsnivå. Dette programmet skal følges opp ved å øke kvaliteten på sikkerhetsstyringen, kontinuerlig arbeid med sikkerhetskulturen og systematisk avviksbehandling.



• Domfeltes og innsattes trygghet
  Det skal være trygt å gjennomføre straff i Norge. Innsatte og domfeltes rettssikkerhet skal ivaretas, og både pårørende, innsatte og domfelte skal være trygge på at gjennomføringen skjer uten krenkelser, vold, trusler eller press av noe slag.
  
  Likeverd, felles rettigheter og muligheter, ikke-diskriminering og likebehandling er sentrale verdier i strafferetten og kriminalomsorgen. Humane verdier, upartisk behandling, alminnelig anerkjente menneskerettigheter og respekt for menneskeverdet skal danne grunnlaget for kriminalomsorgens gjennomføring av strafferettslige reaksjoner.