Rusarbeid i kriminalomsorgen

Kriminalomsorgen skal hindre ulovlig innførsel og bruk av alle former for rusmidler under varetektsopphold og straffegjennomføring, og legge til rette for at innsatte og domfelte kan få hjelp til rehabilitering.

Det kan settes frem en rekke grunner for å bekjempe rusmiddelmisbruk blant domfelte og innsatte: Narkotiske stoffer er straffbare å omsette eller bruke. Ruspåvirkede personer og aktiviteter knytte til dette kan være en sikkerhetsrisiko for tilsatte og andre domfelte. Det er vanskelig å drive rehabilitering med mennesker som er påvirket av rus. Innsatte som har et rusmisbruk bør hjelpes til å bli rusfri, og de som allerede er stoffrie, bør skjermes fra å få tilgang til stoff under straffegjennomføringen.

Kontrolltiltak

Straffegjennomføringsloven har en rekke bestemmelser om kontrolltiltak for å avdekke innsmugling, omsetning og bruk av illegale stoffer i fengsler, og for å bekjempe rusmiddelmisbruk blant domfelte under kontroll av friomsorgen. På fengselsområdet kan kriminalomsorgen blant annet undersøke personer og gjenstander ved bruk av teknisk utstyr eller hund for å forhindre at det tas med gjenstander som ikke er tillatt. Dette kan være innsatte, besøkende, tilsatte og andre personer som skal utføre arbeid eller midlertidige tjenester i fengselet. Ved positivt utslag, eller når personen ikke medvirker til undersøkelsen, kan fengslet avvise personen.

Kriminalomsorgen kan også pålegge innsatte og domfelte å avgi urinprøve, utåndingsprøve eller blodprøve.

Hjelp til rehabilitering

Kriminalomsorgen legger også på andre måter til rette for at innsatte og domfelte kan få hjelp til å leve et liv uten rusmiddelmisbruk og kriminalitet.

• Det holdes rusprogrammer i regi av fengsler og friomsorgskontor. Programmene foregår i hovedsak i grupper og skal motivere innsatte og domfelte til et liv uten rusmiddelmisbruk og kriminalitet.
• Justissektoren og helsesektoren forsterket i august 2006 samarbeidet for å gi rusmisbrukere bedre oppfølging under og etter soning. I et rundskriv fra Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet gis retningslinjer for samarbeid mellom kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, kommunenes sosialtjeneste og kriminalomsorgen overfor innsatte og domfelte rusmiddelavhengige. Rundskrivet klargjør ansvarsfordelingen for rusmiddelavhengige. Det skal også styrke samarbeidet mellom tjenestene og bidra til bedre samarbeidsløsninger og felles planer eller avtaler regionalt og lokalt.
• Rusmisbrukere som tidligere ville blitt dømt til ubetinget fengselsstraff for kriminelle handlinger, kan fra 1. januar 2006 dømmes til å følge et rehabiliteringsprogram. Prøveordningen Narkotikaprogram med domstolskontroll innebærer at rusmisbrukere kan dømmes til å gjennomgå et rehabiliteringsprogram som vilkår for betinget dom. Dersom ordningen ikke hadde blitt igangsatt, ville målgruppen fått ubetinget fengselsstraff. Deltakerne får tjenester fra kommunen og spesialisthelsetjenesten som ledd i et aktivt rehabiliteringsopplegg. Gjennom prøveordningen utvikles modeller for tverretatlig samarbeid mellom kriminalomsorgen og de deltakende helseforetak og kommuner. Det er etablert dagsenter i Oslo og Bergen.
• Enkelte innsatte har behov for behandling, botrening eller arbeidstrening som ikke kan gis i et fengsel. Straffegjennomføringsloven §12 åpner derfor adgang for at disse i enkelte tilfeller kan gjennomføre straffen i en institusjon som ikke hører inn under kriminalomsorgen. Dette gjelder særlig personer med rusmiddelproblemer. Det er et klart mål at flere innsatte rusmiddelbrukere skal overføres til rehabiliteringsinstitusjon. Justis- og politidepartementet sendte høsten 2006 et forslag om Rask reaksjon, tiltak mot soningskø og for bedre innhold i soningen på høring. Forslag om økning i antall § 12-døgn inngår i dette høringsforslaget.
• Promilleprogram er en alternativ reaksjon overfor personer som ellers ville blitt dømt til ubetinget fengselsstraff for kjøring med promille. Innholdet består av undervisning, individuelle samtaler, kontroll og kartlegging av behandlingsbehov. Målsettingen er å øke bevisstheten om egen atferd og konsekvensene av denne og hindre framtidig kjøring i ruspåvirket tilstand.

For rusmisbrukere er det særlig viktig å planlegge løslatelsen og skaffe bolig, arbeid og behandling i den vanskelige overgangen fra fengsel til frihet. Det er en viktig utfordring å styrke samarbeidet med andre – som helsetjenesten, sosialtjenesten og NAV – slik at innsatte rusmiddelavhengige kan få den hjelpen de har behov for.